Vi har tidligere delt historier om dramatisk forbedring av astma etter opphold på Fredheim. Denne uken fortsetter vi dette temaet og deler historien om et ektepar hvor mannen uventet forbedret sin astma og allergi etter å ha gått over til et vegansk kosthold etter et opphold på Fredheim. Historien deres ble opprinnelig skrevet ned av Randi Sømme.
Har du noen gang sovet på knærne, liggende over kanten av sengen? En av våre gjester måtte sove slik på grunn av sin alvorlige astma. Erik Sømme, tidligere leder på Fredheim, forteller historiene om to astmatikere som på forskjellige tidspunkter besøkte Fredheim. Han deler deres utfordringer og den nesten mirakuløse kraften som helhetlig livsstilsmedisin noen ganger kan utøve.
Tilbake i 2008 var det få som trodde at diabetes type 2 kunne reverseres.1 Men noen år senere publiserte et forskerteam Counterpoint-studien, som viste at leverens glukoseproduksjon kunne normaliseres på bare 7 dager, og at insulinproduksjonen kunne nærme seg det normale igjen etter 8 uker. Dette vakte oppmerksomhet blant mange som kjempet mot diabetes, og de begynte å spørre om hvordan dette kunne gjøres. Ikke lenge etter begynte suksesshistoriene å spre seg.
For tiden jobber vi med diabetes type 2 og publiserer informasjon om dette. Nå vil vi fortelle om en Fredheim-gjest som foretrekker å være anonym. Denne personen slet mye med diabetes og dens innvirkning på den mentale helsen. Historien viser hvor tøft diabetes kan være, men også at det kan være håp.
Visste du at vår evne til å produsere insulin kan begynne å svekkes opptil 12 år før diabetes type 2 blir diagnostisert?1 Lenge før mange av oss blir klar over det, eller merker tydelige symptomer, har endringer allerede startet i kroppen. Diabetes er ikke en alt-eller-ingenting sykdom, men en jevn og gradvis forverring. Hastigheten på forverringen avhenger forutsigbart av vår livsstil. Hvor langt har du kommet?
Gode nyheter, data viser at det blir mindre av mange helseproblemer i Norge. Men problemer med blodsukker og overvekt blir det dessverre ikke mindre av, disse problemene øker, og det øker ganske raskt. Lær om matvaren som overrasket og hjalp en svensk diabetiker mye. Den samme matvaren er også den beste prediktoren for et langt liv blant eldre.
Etter rundt 40 år begynner hjernen gradvis å minske i størrelse, med en reduksjon på omtrent 5% hvert tiår.1 Den akkumulerer også gradvis skader, noe som forårsaker forverring i dens funksjoner. Noen mennesker får demens eller alzheimer. Med denne viten reiser spørsmålet seg: Hvordan kan vi ivareta dette essensielle organet? Dette organet som bringer liv til vår eksistens, muliggjør vår oppfatning av omgivelsene, og huser vår personlighet og minner.
Huden din er mer kompleks enn du kanskje trodde, og den kan fungere som et tegn som advarer om at alt ikke er bra i kroppen. Måten vi lever på i samfunnet vårt fører ofte til en overaktivering av mTOR, som fører til akne, tidlig pubertet, overvekt, diabetes og til og med hormonelle kreftformer som i bryst og prostata. Bruk din livsstil som behandling for huden, det vil også gi deg fordeler på andre områder innen helse!
I dag skal vi se på spørsmål om kolesterol. Spesifikt om kolesterol fra det vi spiser påvirker hjerte- og karsykdommer. Dette er et tema hvor det er mye følelser og meninger. Det er også mye forvirring. Og det er ikke rart at folk er forvirret. Det finnes mange begreper å holde styr på. Kolesterol, LDL, HDL, ulike typer blodprøver for kolesterol og mer. Hva menes med godt og dårlig kolesterol? Spiller kolesterol i blodet noen rolle for hjerte- og karsykdommer? Og kan kolesterol fra det vi spiser øke kolesterolet i blodet? Vi vil prøve å gi litt klarhet i disse spørsmålene slik at du kan føle deg litt mindre forvirret og har et sikrere grunnlag å stå på.
Forskning angående diabetes type 2 er for tiden vitne til banebrytende utvikling som gir gode nyheter. Personer som har hatt diabetes i så mye som 10 år kan oppnå et sunt blodsukkernivå uten medisiner. I dette blogginnlegget vil vi gi en kortfattet oversikt over de ulike tiltakene du kan gjøre for å forbedre din håndtering av diabetes.
Hvorfor får vi diabetes type 2? Er det mulig å reversere? Jeg har sett flere påstander fra eksperter om at det hovedsakelig er et spørsmål om en "personlig fett-terskel", og at reversering av diabetes type 2 først og fremst kun handler om å gå ned i vekt. Hvor effektivt er fett-tap for å reversere diabetes type 2, og er det egentlig det eneste som betyr noe?
Vi hører ofte at både antioksidanter og andre ting kan dempe betennelse - hvorfor snakker folk så mye om å bekjempe betennelse? Selv om betennelse er en naturlig del av kroppens immunsystem, bidrar den faktisk til å skape en lang rekke sykdommer i kroppen vår når den blir langvarig.1
Diabetes er en sykdom som er karakterisert av for høyt blodsukker over lengre tid. Dette overflødige sukkeret kan skade blodårene rundt omkring i kroppen og lede til alvorlige tilstander som nyresvikt, hjerteinfarkt, slag og gradvis svekkelse av synet - til og med blindhet. Høyt blodsukker kan også skade nervene, forårsake nummenhet, prikking og smerte.
Kosten, spesielt via en god balanse av sunn mat, har en innvirkning på revmatiske sykdommer. Det er ikke umulig å finne smertelindring på en naturlig måte. Her ser vi spesielt på leddgikt og ikke så mye på hvilken innvirkning kosten ellers har på andre revmatiske sykdommer.
“Småspising”, inntak av usunn eller sunn mat mellom måltidene i løpet av dagen, er vanlig i mange kulturer. Selv om noen tenker at det å spise mange små måltider hver dag vil hjelpe dem å gå ned i vekt, er faktisk det motsatte tilfelle. Nyere studier viser nå at å spise to eller tre regelmessige måltider per dag, og unnlate mellommåltider, er det optimale - ikke bare for å gå ned i vekt, men også for å forebygge mange kroniske sykdommer.
Et variert, balansert vegetarisk kosthold som for det meste består av mest mulig uraffinert, sunn mat kan hjelpe en del når det kommer til kroniske sykdommer slik som osteoporose eller til og med naturlige prosesser som overgangsalderen, men noen typer mat skiller seg positivt ut sammenlignet med resten!
Revmatiske sykdommer er en stor og blandet sykdomsgruppe; hovedsakelig sykdommer som rammer bevegelsesapparatet som ledd og muskler, men kan også ramme våre organer.
Det finnes mange farlige livsstilssykdommer. Høyt blodtrykk blir ofte kalt for “den stille morderen”, fordi folk flest ikke merker det. Det er den største risikofaktoren til død i verden, og årsak til 11 millioner dødsfall årlig.1
D-vitamin har en veldig imponerende liste med helsefordeler,1 men her begynner det samtidig å bli vanskelig å vite hva som forårsaker hva. Dersom vi får D-vitamin fra solen, så er det mye annet enn bare vitamin D som følger med. Så kan sollysets mange helsefordeler tas i form av en pille? Hvis ja, hvor mye D-vitamin bør man ta?
Lys og mørke er noe som påvirker livet og helsen vår på mange måter. Her ser dere et bilde av en by om natten. Visste dere at man utifra satellitbilder som er tatt om natten kan se en sammenheng mellom hvor mye de forskjellige kvarterene er opplyst og hvor mye brystkreft kvinnene som bor der får?1
Hva er depresjon, hvordan påvirker det hjernen vår, og hva forårsaker det? Her kommer vi til å se nærmere på noen aspekter som er relatert til depresjon; blant annet inaktiv livsstil, mangelfull ernæring, og irregulær søvnrytme. I tillegg trekker vi frem noen livsstilsendringer som kan forbedre vår mentale helse og styrke viljekraften.
Hva er metabolsk syndrom? Det er definert av Verdens Helseorganisasjon (WHO) som “en gruppe av fem risikofaktorer som kan lede til hjertesykdom, diabetes, slag og andre helseproblemer.” De gode nyhetene er at alle disse fem faktorene kan påvirkes og elimineres gjennom enkle endringer i kosthold og livsstil.