Revmatiske sykdommer er en stor og blandet sykdomsgruppe; hovedsakelig sykdommer som rammer bevegelsesapparatet som ledd og muskler, men kan også ramme våre organer.
Eksempler på revmatiske sykdommer
Før var revmatisme brukt som en betegnelse for gikt. Altså en betegnelse for plager og ikke direkte sykdom siden smerter i muskler og ledd er ganske vanlig. Leddgikt rammer alle aldersgrupper, men flest voksne kvinner. Faktisk har 0,5 % av befolkningen leddgikt. De fleste som rammes, blir oppdaget etter 50-års alderen. For å få konstatert en revmatisk sykdom må man til en spesialist; en revmatolog som også vil starte et behandlingsforløp som ofte varer livet ut.
En annen hyppig lidelse som kommer med årene er slitasjegikt eller artrose. Stivhet og smerte kommer ofte i hofter, knær og fingerledd, men også i de små leddene i ryggsøylen fra nakken og ned til korsryggen.
Bindevevssykdommene er en annen gren innenfor revmatiske sykdommer. Et eksempel er Lupus; Ulv på latin. Denne utarter seg slik som ved den “ekte” leddgikten; revmatoid artritt. Ved disse sykdommene er det kroppens immunsystem som angriper bindevevet. Dette er alvorlige sykdommer og kan medføre svikt i forskjellige organer som nyre, lever, hjerte og lunger ved at betennelsen rammer det enkelte organet.
Et annet eksempel på en revmatisk sykdom er polymyalgia revmatika, muskelrevmatisme, som en del stifter bekjentskap med. Den kommer som regel etter at man er fylt 60 år med plutselige muskelsmerter i skulder- og hoftepartiet. Man klarer nesten ikke å gjøre noen ting, man blir helt invalidisert siden blodet viser høy grad av betennelse. Alvorlighetsgraden vises her ved at blodets sedimentasjonsrate synker med 100 mm på en time. Senkningen er høy. Det ser man ved en prøve som viser en betennelsesreaksjonen i blodet og måles ved å ta en blodprøve og føre blodet inn i et tynt glassrør. Etter en time måler man hvor mange mm det øverste lyse laget er ettersom de mørke, røde blodlegemene har sunket. Antall millimeter de røde blodlegemene har sunket gir senkningen og forteller om graden av betennelse i kroppen. Hos friske mennesker synker de røde blodlegemene mindre enn hos syke, og det øverste laget blir bare 20 mm etter en time.
Muskelrevmatisme er en betennelse i musklenes blodkar. Vi kaller dette en betennelsestilstand, men uten virus og bakterier. Når diagnosen er stilt får man Prednisolon tabletter (kortison) og sykdommen slipper vanligvis taket etter noen timer. Det kan føles som et mirakel; at man fungerer igjen. Dessverre har denne medisinen mange bivirkninger. I nyere tid har vi lært å styre den bedre for å hindre bivirkninger, i tillegg finnes det andre alternativer som cellegift. Muskelrevmatisme “brenner” ut etter noen år som revmatiske sykdommer kan gjøre og man kan slutte med medisinene.
Hvorfor blir man syk?
Et litt vanskelig spørsmål. Det kan ha noe å gjøre med arv, vevstypen, men også andre faktorer, f.eks. miljøutløsere. Ved barneleddgikt fant norske forskere flere bakterier i kjeveleddene hos barn med barneleddgikt enn andre barn. Bakteriene i kroppen kan trigge immunsystemet. Dette er bare en av flere faktorer som virker samtidig.
Det er mange årsaksfaktorer som leder til revmatiske sykdommer. Røykere har f.eks 20% høyere risiko for revmatisk sykdom idet genene hos disse som røyker avleses feil og øker betennelsen i kroppen. Man slår på -ved tobakken- mange ugunstige gener i cellene.
Det er mulig at en utløsermekanisme har påvirket immunsystemet til å angripe kroppens eget vev som ledd, blodkar og hud. Når utløseren er borte kan sykdommen fortsette (bli autoimmun siden immunsystemet er overbelastet) eller forsvinne. Hva som utløser en sykdom vet vi ikke nok om. En infeksjon kan være årsaken, men man har ikke merket den. Betennelsesreaksjoner i kroppen er i utgangspunktet ment som en hjelp, men blir til det motsatte når det blir så mye at det overbelaster immunsystemet. Å ha en betennelsesdempende livsstil kan være til hjelp; mindre stress og en kost som demper betennelse. I en tid brukte de på Tonsåsen råkost og faste som behandling med effekt.
På Fredheim ser vi veldig gode resultater gjennom antiinflammatoriske behandlinger, spesielt på vårt naturlige smertelindringsprogram, både på lokalt og systemisk nivå. Altså behandlinger som demper betennelse generelt. Et omslag med aktivt kull eller leire plassert lokalt over et affisert ledd over natta har ofte gitt merkbar bedring. Å slutte å røyke demper betennelsestilstanden i kroppen betraktelig. Å ta til seg en plantebasert diett og få i seg spesifikke urter kan også gi gode resultater. Eksempler på urter med betennelsesdempende virkning er blant annet lakris (brukes med forsiktighet ved høyt blodtrykk), gurkemeie (brukes med forsiktighet hvis man går på blodfortynnende medisiner) og svartfrøolje; Nigella sativa.1 Disse urtene kan man innta ved å spise eller drikke, og er alternativer med store muligheter.
Epigenetikk
Hvordan du styrer genene i kroppen er et spennende felt og kalles epigenetikk. Du kan altså ved hvordan du lever og hvordan du spiser endre hvilke gener som skal slå seg av eller på. Et eksempel er at mye sukker er negativt; ikke minst for muskelsmertepasientene. De som har fibromyalgi får mer verk i musklene ved økt sukkerinntak.
Nå vil jeg enkelt forklare hvordan genene fungerer. Kromosomene inneholder genene og er nøstet opp som en lang, lang tråd rundt et histon. Genene blir slått av og på. Hvilke gener vi bruker bestemmer vi ved livsstilen vi velger å ha. En sunn livsstil slår på de sunne genene og vi får færre sykdommer. En sunn livsstil hjelper deg ikke bare til å få det bedre, men du vil også bruke de beste genene. For eksempel, hungersnød i en generasjon kan få følger for barnebarna til de som opplevde hungersnøden, for genene til de som sultet ble faktisk endret! Vi trenger ikke å se lengre vekk enn til nord-Sverige for å få det bekreftet.2
Hvordan motvirker vi artrose?
I dag er behandlingen for revmatiske sykdommer blitt betydelig bedre enn før, og mange kan leve et nærmest normalt liv. Det er viktig å oppdage en revmatisk sykdom så tidlig som mulig slik at unødvendige skader forhindres. Bildet viser først et normalt ledd. Leddet består av en leddkapsel, og leddbrusk som beklér beinendene. En fin væske inne i leddhulen smører leddet og gjør flatene glatte. Leddflatene er like glatte som når du står på en isflate med et tynt vannlag over seg. Leddflaten smøres med hyaluronsyre som er et sukkerholdig stoff.
Til høyre vises et ledd med slitasjegikt eller artrose. Her er det brusken som er blitt tynn og kan bli helt borte. Når den minsker, mister den sin elastisitet. Vanninnholdet i brusken blir mindre, og biter av brusken kan løsne siden brusken har dårlig kvalitet og er degenerert. De løse bruskbitene gir økt irritasjon og produksjon av leddvæske av dårlig kvalitet, uten gode smøreegenskaper. De løse bruskbitene kan sperre for bevegelsen ved f.eks at man ikke kan bøye leddet noe særlig. Leddflatene glir ikke som de skal og dermed får leddet redusert bevegelse. Det dannes harde leddhevelser. Osteofytter er benutvekster og vokser frem i kantene av leddbrusken og benkanten.
Ved å holde oss fysisk aktive; da blir den gode smørevæsken som er viktig, dannet. Leddene får det bedre samtidig som vi holder muskulaturen ved like. Fysioterapeutene har flotte programmer for å holde leddene i god stand. Man kan ikke sette seg ned å vente at artrosen går over av seg selv. Bruk derfor intelligensen din til å finne ut hvilke øvelser du kan gjøre og hvilke turer du kan gå for å holde deg i form.
Rollen til brusk
La meg si litt om bruskens genialitet. Brusken inneholder negativt ladede molekyler som frastøter hverandre. Derved holder brusken seg tykk og inneholder rikelig væske mellom cellene. Hvis man prøver å stille opp en død person langs en vegg blir brusken i knærne borte i løpet av 4 timer pga. kroppsvekten som trykker på den døde brusken. En forskjell på artrose og leddbetennelse (artritt) er at leddet ved en artritt er mykt å føle på mens ved artrose er leddet hardt.
Til høyre vises et ledd med artritt. Det sorte er den innerste leddhinnen som er betent. Det er mange betennelsesceller i denne leddhinnen som ved frisk tilstand pleier å være veldig tynn (nå er hinnen tykk pga. betennelsen). Leddhinnen er full av betennelsesceller som ødelegger vevet omkring; både leddflatene, leddbåndene og benstrukturen. Etter noen måneder eller år er hele leddet spist opp hvis man ikke forsøker å stoppe denne prosessen.
Behandlingsalternativer
Hva gjør vi med leddgikt? Vi har mange gode medisiner som demper betennelse. Noen virker raskt slik som kortisonet Prednisolon via sprøyter eller tabletter. Andre medisiner som DMARD, virker direkte inn på sykdommen, men man må vanligvis vente flere uker eller måneder før man merker en virkning. I tillegg vil en antiinflammatorisk livsstil ikke forverre problemet, som for eksempel å ta i bruk et vegansk kosthold.
De nye biologiske medisinene som Humira, Enbrel og Remicade demper de generelle betennelsesreaksjonene via en infusjon eller injeksjon med antibodier som binder seg til (deaktiverer) molekylene som forårsaker betennelse. Hvis man mottar noe slikt må man hyppig gå til kontroller for å hindre bivirkninger som benskjørhet. Kontrollene skal også hindre at eventuelle medisiner skader nyrene eller leveren, samt passe på at immunsystemet ikke blir så svekket at kroppen ikke har noe å bekjempe infeksjoner med. Revmatologen vil se at de oppnår en god sykdomskontroll etter noen måneder.
Hvordan ser man forskjell på artrose og leddgikt?
La oss se på hender som eksempel. Artrose virker med en prosess i leddet og gir ikke en generell sykdomsfølelse eller slitenhet i hele kroppen, men leddene blir harde. Ved en leddgikt er gjerne hevelsen myk. I begge tilfeller blir leddene vonde og stive på grunn av en alvorlig betennelsesreaksjon i blodet.
Artrose og leddgikt rammer fingrene meget forskjellig. Ved artrose får kvinner etter overgangsalderen ofte hender med store og harde ledd. Det er ytterleddene og mellomleddene i fingrene som rammes, samt en vond tommel som fører til at man lett mister grepet når man holder noe i hånden. Leddgikten påvirker fingrenes mellomledd, grunnledd og håndleddet. Ledsaget av morgenstivhet som kan vare et par timer er leddene generelt ømme. Har du en hevelse i disse leddene bør du ta blodprøver og få henvisning videre.
Hva kan jeg gjøre?
Jeg kjenner personer som har fått konstatert artrose, men siden de trener aktivt har de få eller ingen plager og operasjon blir ikke aktuelt med det første. Derfor vil jeg anbefale trening, gjerne et skreddersydd treningsprogram via en fysioterapeut så hver enkelt kan holde artrosen i sjakk.
Ved å vedlikeholde en god muskelstyrke skåner du leddene ettersom bevegelse ved trening, som tidligere nevnt, danner smørevæsken i leddet. Noen merker at det føles bedre etter en tur som ikke overbelaster det vonde leddet, og de opplever mindre smerte utover kvelden. Ved f.eks en hofteartrose kan det være ledsagende smerter på innsiden av kneet og i ankelleddet på samme side. Hvis du gjennom trening merker at de ledsagende smertene reduseres er du på rett vei!
Fordelene med trening
Det finnes mange grunner til å bli overvektig, blant annet arv og spisevaner. På den andre siden er det et pluss om du liker å være i bevegelse. Overvekt gir ofte artrose i knær. Fettvevet endrer kroppens metabolisme og hormoner. Dette virker negativt inn på leddene. Derfor er det all grunn til å holde seg i form og være fysisk aktiv. Når en trener knær, er lårmuskelen viktig. Man kan sitte med en bøtte med steiner oppi foran seg og løfte bøtta med strakt kne. Kanskje det virker kjedelig, men det er god trening for lårmuskelen. Med alderen er det to muskler som har en tendens til å bli oversett og svinne hen. Det er strekkmusklene ovenfor kneet, altså lårmusklene; Quadriceps, og setemusklene; Glutalmusklene. Dette er muskler som strekker beina og vi bruker dem når vi går i oppoverbakker.
Fra 30-årsalderen reduseres muskelens tverrsnitt og antall fibrer hvis man ikke er aktiv. Ved å være aktiv mister man mindre muskelmasse. Fra 60-årsalderen mister man 1% av muskelmassen årlig. Signalene fra visse nervefibrer forsvinner også. Det medfører muskelatrofi særlig av de raske fibrene og vi blir tregere. Tenk hva styrketrening 2 ganger i uka i 3 måneder kan gjøre for deg. Ved å ta i voldsomt ved tung belastning trener du også nervesystemet! Tar du utfordringen? Ikke gå med på å bli gammel! Du får like mye igjen for treningen du gjør nå som da du var ung, og husk: du må ha høy belastning når du trener for å få ønsket effekt på nervesystemet.
Nå litt mer om kneets funksjon. Kneleddene bærer 80% av kroppsvekten når du står stille og hele 150% eller mer når du går.3 Brusk og leddbånd blir svakere med alderen. Statistisk har hver tredje person over 65 år defekter i ben og brusk. Derfor får eldre ofte smerter siden det blir lite “vann å smøre med” i leddspaltene, altså i avstanden mellom leddoverflatene i leddet og på innsiden av knærne. Man trenger “vann” i brusk og i leddvæsken og får dette ved å være aktiv, da holder man også leddene i bedre form og får mindre slitasje. Generelt er kvinner mest utsatt for slitasje, og da særlig de med overvekt. Derfor vil jeg oppfordre til å styrke musklene, særlig lårmusklene.
Hvis man er overvektig er vektreduksjon gull verdt for de med slitasjegikt i kneet siden 1 kg vektnedgang gir 4 kg mindre belastning på kneleddet!4 Siden det er vanlig å bli stivere med alderen er det ekstra viktig å holde fokus på å holde bevegeligheten ved like! Jobb for at kneet skal kunne strekkes fullt ut. Utenom trening kan det å stumpe røyken, gå i gode sko med riktig støtdemping, samt gå og løpe på mykt underlag -som i skogen- bidra i riktig retning. Dette hjelper ikke bare på artrose i knærne, men også hoftene som også hyppig er utsatt for artrose.
Husk å strekke musklene også. Det er ikke bare knærne vi bør strekke ut og lårmusklene som bør holdes ved like. Prinsippet med å strekke ut muskler gjelder også fibromyalgi som er et muskelsmertesyndrom som ledsager mange kvinner. De har dårlig søvn, og er dermed ikke uthvilt om morgenen. De har nedsatt kondisjon, men stort behov for å trene utholdenhet, samt tøye ut stram, for kort muskulatur. En annen viktig faktor vil være å rette på søvnmønsteret og ikke ta på seg ansvaret for andres problemer, hver må ta sitt.
Kort sagt, behandlingene av revmartiske sykdommer er ikke begrenset til medisiner. Det finnes flere naturlige alternativer som kan bidra til å forbedre symptomene og til og med bremse utviklingen av sykdommen. Selvfølgelig er vi alle ulike så pass på å lytte til responsen kroppen din gir på de forskjellige behandlingene du velger. Vær fysisk aktiv og hold normalvekten. Dette er essensen for at gode muskler kan beskytte leddene mot revmatiske sykdommer. Lær mer om hvordan du kan forbedre kroniske smerter eller vanlige livsstilssykdommer på vår blogg, eller abonner nedenfor.
Anbefalt videre lesning
Vi kan også anbefale disse bloggene for de som er interresert i livsstilssykdommer eller smertelindring.
- Blogg: Veien ut av smertens labyrint: Smertelindring
- Blogg: Hvordan livsstil raskt forbedrer høyt blodtrykk
- Blogg: Smertelindring for leddgikt ved sunt kosthold
Referanser
- Dwita LP, Yati K, Gantini SN. The Anti-Inflammatory Activity of Nigella sativa Balm Sticks. Sci Pharm 2019;87:3. Available at: https://www.mdpi.com/2218-0532/87/1/3/htm
- Bygren LO, Müller P, Brodin D, et al. Paternal grandparental exposure to crop failure or surfeit during a childhood slow growth period: Epigenetic marks on grandchildren’s growth, glucoregulatory and stress genes. 2018. Available at: https://www.researchgate.net/publication/345034049_Paternal_grandparental_exposure_to_crop_failure_or_surfeit_during_a_childhood_slow_growth_period_Epigenetic_marks_on_grandchildren’s_growth_glucoregulatory_and_stress_genes
- Anon. Body weight and knee pain. WebMD. Available at: https://www.webmd.com/pain-management/knee-pain/body-weight-knee-pain
- Warner J. Small weight loss takes big pressure off knee. WebMD 2005. Available at: https://www.webmd.com/osteoarthritis/news/20050629/small-weight-loss-takes-pressure-off-knee