Telefonen på Fredheim ringer en søndag formiddag. Det er en kvinne som begynner å fortelle hvordan hun de siste fire måneder har vært til fastlege, blitt innlagt på akutten, tatt MR, vært til ortoped, nevrolog, kiropraktor og naprapat. For tiden får hun behandling av en fysioterapeut men ingenting hjelper. Spørsmålet er – kan jeg hjelpe henne?
I labyrinten av tilbud innen smertebehandling er det lett å gå seg vill. Dessverre er denne kvinnen ikke alene med sin erfaring. Som smertepasient i dag beveger man seg uvitende ut i en labyrint av behandlinger der det nesten kreves at man selv er ekspert for raskt å kunne få den riktige hjelpen.
Mange fagfolk mener at smertetilstanden ikke burde bli vinneren da adekvat behandling ofte finnes. Til tross for dette viser sammenligningen av 165 studier i 54 land i “Global burden of Diseases 2010 publikationen” at ryggsmerter er den ledende årsak til ”förlorade hälso-år på grund av handikap” (YLDS) med en 9,2% prevalens i alle aldersgrupper.1
Inspirasjon fra min far
Det er helt naturlig at smertebehandling er blitt et fokusområde i mitt liv og at jeg valgte å gå i min fars fotspor. Jeg vokste opp med en far som var/er en dyktig manuell terapeut og som ung slet jeg selv med smerter i en 5 års periode.
I min barndom ble jeg svært fascinert over hvordan min far fikk være til hjelp for mange som andre ikke kunne hjelpe. Dette ble til stor inspirasjon for meg. Eksemplene er mange – f.eks. det unge paret som fløy fra helt fra Hawaii til nord-Sverige for å se om de kunne få hjelp av min far. Fruen hadde lammelser i armer og ben og hun var feildiagnostisert med MS.
En nakkebehandling gjorde henne helt symptom fri. Et annet eksempel er foreldrene som kom med sin 7-8 år gamle sønn som storebroren noen år tidligere hadde mistet i gulvet med hodet først. Gutten hadde blitt apatisk, vanskelig å få kontakt med og hadde store problem på skolen. Etter bare en behandling av øvre nakkeledd ble han akkurat som alle andre gutter og tok snart igjen de andre på skolen.
Sterkest inntrykk gjorde imidlertid en kvinne som skulle sendes avgårde med ambulanse. Hun hadde så kraftige smerter at hun ikke kunne stå på bena, men personalet ville at min far skulle se på henne innen de sendte henne videre. Han behandlet det som viste seg å være en låsning i bekkenet med manipulasjon. Dette resulterte i at kvinnen, som ikke kunne stå på bena, spratt opp fra båren og slo til far innen hun oppdaget at hun var smertefri!
En guide gjennom labyrinten
Da jeg var barn tegnet jeg mange labyrinter og de ble større og vanskeligere jo eldre jeg ble. En gang lagde jeg en labyrint som var så vanskelig at ingen greide å løse den – heller ikke jeg. For å være sikker på at det virkelig fantes en vei fra start til mål, lagde jeg en kopi av labyrinten og skisserte en guide der jeg begynte fra mål og gikk til start. Iblant så trengs det akkurat en sånn guide når det gjelder smerte.
Helsevesenet tilbyr god hjelp for de fleste smerteproblem, og i mange tilfeller leger smerten av seg også selv. Hele 86 % av korsryggsmertene leger seg selv på mindere enn 22 dager.2 Men de resterende 14 % som får korsryggsmerte går seg ofte vill i smertelabyrinten – fra den ene undersøkelsen til den andre. I visse tilfeller ender de opp som kvinnen i begynnelsen av artikkelen hvor de spør – finnes det hjelp å få? Ja, for henne fantes det. Med rett undersøkelse, rett diagnose og rett behandling fikk hun hjelp til å komme seg ut av smertelabyrinten.
Løsningen er ulike for ulike personer, og selvsagt er det ikke alle som kan bli smertefri. Til dere som leter etter en løsning vil jeg dele tre prinsipper du kan anvende:
Prinsipp 1 – Test annen behandling
Forskning kan lure oss når det gjelder mangel på evidens for behandling av langvarig smerte. Grunnen er at den ikke er tilstrekkelig diagnosespesifikk. Skulle man f.eks. gi behandlingen som hjelpte kvinnen i min artikkel til 29 andre personer med lignende symptomer men med en annen bakenforliggende årsak, ville studien vise at det ikke gav noen merkbar effekt. Så hjelper ikke behandlingen du får, bør du undersøke hva som finnes av andre behandlingsmuligheter for dine symptomer.
Prinsipp 2 – Test andre behandlere
Jeg minnes min frustrasjon som nyutdannet der jeg ikke hadde det manuelle handlaget til å greie å behandle et problem med en pasient. Etter å ha mislyktes hadde jeg muligheten å sende pasienten videre til min far. Takket være sin lange erfaring lyktes han ofte etter bare en behandling.
Når det gjelder manuelle behandlinger eller funksjonelle instruksjoner av spesielle øvelser, er det lurt å huske på at alle behandlere ikke er like. Får du ikke hjelp av en behandling – undersøk om det finnes andre dyktige behandlere som du kan få bedre hjelp av.
Prinsipp 3 – Tenk utenfor boksen
Anders Olsson, ble i en ulykke lammet fra livet og ned med konstante, fryktelige fantomsmerter i beina. Han spiste masse smertestillende i flere måneder – helt til en venn oppmuntret ham til å begynne å svømme igjen. Denne treningen ble hans redning. Ved kraftig trening produserer kroppen sitt eget morfin. Dette gjorde at når han trente i 4 timer om dagen kunne han leve helt uten smertestillende.
En annen livsstilsfaktor som for mange er utenfor smerteboksen er kost. Det har f.eks. vist seg at et kosthold som er dårlig for dine blodårer også øker risikoen for kroniske smerter i korsryggen opp til 8,5 ganger.3 Så om du vil være litt føre var og gjøre alt du kan for ikke å få vondt, velg plantebasert kost. Dette vil kunne bedre din smerte på sikt, samtidig som det forebygger livsstilssykdommer.
Så ikke gi opp forsøket på å finne veien ut av smertens labyrint. Er du interessert i å teste om det finnes ytterligere hjelp for deg individuelt, er du hjertelig velkommen til vår gjesteperiode om naturlig smertelindring. Der vil også faren min delta som foreleser og behandler. For flere helseartikler, les bloggen vår eller klikk på abonner-knappen nedenfor.
Referanser
- Hoy, D., March, L., Brooks, P., Blyth, F., Woolf, A., Bain, C., … Buchbinder, R. (2014). The global burden of low back pain: Estimates from the Global Burden of Disease 2010 study. Annals of the Rheumatic Diseases, 73(6), 968–974. http://doi.org/10.1136/annrheumdis-2013-204428
- D Hoy. The global epidemiology of low back pain PhD Thesis, School of Population Health, The University of Queensland. 2011.
- L I Kauppila. Prevalence of stenotic changes in arteries supplying the lumbar spine. A postmortem angiographic study on 140 subjects. Ann Rheum Dis. 1997 Oct;56(10):591-5.
Skrevet av Fredrik Lillbäck, opprinnelig publisert i Hjertegodt Nytt nr 2 2016.