'Det grønne liv!' livsstil blogg

Ødelegger du helsen din i blodsukkerkontrollens navn?

Skrevet av Mathias Lillbäck | Apr 16, 2023 9:18:53 PM

Å fokusere for mye på én ting, uansett hvor god den er, kan få oss til å vinne kampen, men tape krigen. Det er en bekymringsfull trend at personer med diabetes, men også noen ikke-diabetikere, henger seg opp i blodsukkeret. Visst er blodsukker viktig, men samtidig vet vi at den desidert største risikofaktoren for diabetikere er hjerte- og karsykdommer.

Folk kan skade seg selv ved å fokusere for mye på blodsukkeret

Risikoen for at folk skader helsen i blodsukkerkontrollens navn er ikke bare teoretisk, den er reell. Doktor Nicola Guess, forskningsprogramleder ved Oxford med spesialisering innen kostholdsforebygging og behandling av diabetes type 2, kan gi eksempler på personer som selv uten diabetes har blitt skremt til konstant å bekymre seg for blodsukkeret.1 Hun forteller om en eldre kvinne som verken hadde diabetes eller pre-diabetes som hadde fått en kontinuerlig glukosemonitor, et apparat som lot henne se blodsukkeret til enhver tid. «Hun unngikk alt med karbohydrater i fordi det var det denne dumme appen anbefalte henne å gjøre fordi hun var bekymret for glukosetopper... Hun var i elendig form, kolesterolet hennes hadde gått opp, hun var ikke sosial med folk lenger. Hun hadde italiensk bakgrunn og en av tingene hun elsket å gjøre sammen med sine sønner og barnebarn på en søndag var å bake pizza. Hun sluttet å gjøre det på grunn av denne appen, galskap synes jeg. Doktor Guess forklarer at dette er "fordi det er så mye søppel som kommer ut av munnen på folk som burde vite bedre... og de aner ikke hva de snakker om, og jeg ser så mange pasienter i min praksis."

Grunnen til at mennesker som doktor Nicola er bekymret er fordi de vet at blodsukkeret faktisk ikke er det største problemet for de fleste diabetikere. Hun kaller en diett som kun fokuserer på blodsukkeret for glukosentrisk, og sier at hennes bekymring med det er at "du ignorerer hva dietten kan gjøre med blodtrykket, du ignorerer hva den kan gjøre med dypere problemer i vaskulær funksjon, hjertefunksjon, og så videre". Og takket være populære meldinger i sosiale medier som sprer frykt for karbohydrater, tyr mange til dietter med høyt innhold av animalske produkter for å prøve å holde blodsukkeret nede. Hun gir et eksempel: «La oss si at du grillet, (og dette kommer til å gjøre folk opprørt), et par skiver bacon, noen egg og kanskje en tomat. Kommer det til å flate ut glukosen din? Ja. Vil jeg anbefale det over tid for kardiovaskulær risiko, for tarmfloraen, for vaskulær funksjon? Jeg ville bekymret meg over det... jeg vil ikke anbefale den tilnærmingen." Merk at doktor Nicola og andre ikke har noe imot kontinuerlige glukosemålere hvis de brukes riktig. De kan få folk til å føle seg tryggere siden man får verdifull informasjon og dermed lettere kan bedømme angående hva som fungerer og ikke. Men slike apparater kan også brukes feil, som med mange andre verktøy, hvis du ikke vet hvordan du skal bruke dem riktig.

Hvorfor er det farlig å fokusere for mye på blodsukkeret?

Normalt når du fokuserer på å forbedre ett aspekt av helsen din, får du også positive ringvirkninger på andre områder. Slik at når du spiser for hjertet får du også positive effekter på for eksempel huden din og beskyttelse mot kreft. Men det er to faktorer som i kombinasjon gjør at det å fokusere for mye på blodsukkeret er et unntak fra denne regelen.

  1. Den største helserisikoen for diabetikere er ikke blodsukker og komplikasjoner fra det, men i stedet hjerte- og karsykdommer.
  2. Noen (men ikke alle) populære måter å spise på for å senke blodsukkeret er faktisk dårlige for hjerte- og karsykdommer.

Hvis blodsukkeret hadde vært den eneste alvorlige risikofaktoren for diabetikere, ville det ikke vært farlig å fokusere på det. Men, som vi skal se på senere, er den største dødsårsaken for diabetikere hjerte- og karsykdommer, og blodsukkeret spiller bare en mindre rolle ved hjerte- og karsykdommer.2,3 Derfor er risikofaktorer som LDL i blodet og blodtrykk faktisk viktigere for helsen til personer med diabetes. Dette i kombinasjon med at noen anbefalinger for å holde blodsukkeret nede faktisk forverrer andre mer alvorlige risikofaktorer, forklarer hvorfor eksperter er så bekymret for overdrevent fokus på blodsukker. På slutten av denne bloggen vil vi gi noen praktiske anbefalinger og se at det er mulig å spise sunt både med tanke på blodsukkeret og hjerte- og karhelsen.

Hvilke risikoer står diabetikere overfor?

Komplikasjonene diabetes kan forårsake er mange og inkluderer: nerveskader, nyresykdom, øyeskader, hudsykdommer, amputasjoner og hjerte- og karsykdommer. Noen av disse er ikke-dødelige komplikasjoner, men alvorlige likevel. Øyeskader kan for eksempel bli så alvorlige at det fører til blindhet, og å amputere et lem er mildt sagt ikke særlig hyggelig. Likevel forblir det verste av alt død. Hva kan forårsake død hos mennesker med diabetes type 2? En svensk studie fra 2019 undersøkte dette.3 Studien inkluderte alle i det nasjonale diabetesregisteret. Totalt ble over 300 000 diabetikere sammenlignet med over 1,5 millioner mennesker uten diabetes.

Et viktig og interessant funn var at hvor gammel du er på det tidspunktet du får diabetes betyr mye. Hvis du får det veldig sent i livet, er det svært liten forskjell i dødelighet sammenlignet med de uten diabetes. Hvis du derimot fikk det i tenårene betyr det i gjennomsnitt et 10 år kortere liv. Dette viser at komplikasjonene diabetes gir kommer gradvis og bygger seg opp over tid. Hvilke komplikasjoner dør diabetikere av? For det meste er det liten forskjell mellom diabetikere og ikke-diabetikere, men to grupper av komplikasjoner øker kraftig. Dette er hjerte- og karsykdommer og endokrine årsaker. Endokrin er et fancy ord som refererer til kjertlene og organene som produserer hormonene våre. Diabetes er en endokrin sykdom siden den innebærer at bukspyttkjertelen vår ikke produserer nok av hormonet insulin. Så de store morderne for diabetikere kommer av komplikasjonene fra diabetes i seg selv, som nyresvikt eller blodsukkerindusert koma, og hjerte- og karsykdommer. Hvis man får diabetes type 2 før man blir 40 år har man nesten 3 ganger så stor sjanse for å dø av hjerte- og karsykdommer sammenlignet med mennesker uten diabetes.

Hvor viktig er blodsukkerkontroll for å overleve?

Først av alt er det veldig viktig at vi får det riktige perspektivet. Blodsukkerkontroll er VELDIG viktig. I januar 1922 ble en 14 år gammel gutt ved navn Leonard Thompson den første personen som fikk en injeksjon med medisinsk insulin.4 Han døde av diabetes, men i løpet av 24 timer ble blodsukkeret hans nesten normalt. Tall fra en klinikk i Boston viser hvor stor forskjell insulin kunne gjøre.5 I løpet av 8-årsperioden før insulin begynte å brukes, overlevde barn som fikk diabetes i en alder av 10 år bare i gjennomsnitt i 2,6 år, og hvis man fikk det ved 30 års alder var overlevelsen bare 6,3 år. Overlevelsestallene steg raskt etter 1922. Tall fra de fem første årene insulin begynte å bli brukt viser at overlevelsen av barn som fikk diabetes ved 10 års alder økte fra 2,6 år til nesten 32 år. Overlevelse uten insulin var mulig, men veldig vanskelig.

I 2007 skrev en far og sønn en artikkel om livet før og etter at insulin kom.5 Den inneholder historien om deres bestefar og oldefar. Han ble diagnostisert med diabetes i 1909, i en alder av 29. Han ble informert om at han skulle regne med å snart dø, så han skulle sette livet i stand. Han hadde 5 små barn og en sterk overlevelsesvilje, så han dro til forskjellige behandlingsklinikker og prøvde mange ekstreme dietter for å holde seg i live. Diettene inkluderte ekstrem kalorirestriksjon, han gikk ned mye i vekt, ble veldig svak, måtte slutte å jobbe i perioder og kollapset. I 1921, to år før insulin begynte å brukes i Storbritannia, var han i en svært dårlig forfatning og dro til en klinikk hvor han ble på heltid. Men etter 7 måneder ble han sendt hjem for å dø, han veide bare rundt 37 kg. Han begynte å spise litt mer og la på seg litt. Da han begynte å ta insulin i 1923, veide han 49 kg. Etter 6 uker hadde han gått opp til 57 kg, og urinen var blitt fri for glukose og ketoner. Etter det levde han et fullverdig liv, med reiser og sosialt arbeid, men han var alltid nøye med å ta insulinet. I 1959 fikk han Joslin Victory-medaljen for å ha overlevd med diabetes i 50 år. Han hadde først klart å overleve, tross store vanskeligheter med diabetes i 14 år før insulin kom, og så levd et rikt liv deretter. Han ble 88 år gammel.

Så insulin- og blodsukkerkontroll er virkelig viktig. Men i dagens samfunn hvor diabetikere kan bruke medisinsk insulin, hvor viktig er blodsukkerkontroll sammenlignet med andre spesifikke risikofaktorer? Husk hva legen Nicola Guess sa, hun var bekymret for hva folk spiste. Vil bacon bidra til å flate ut blodsukkeret? Ja. Men hun var bekymret for hva dette ville gjøre med andre aspekter av personens helse. Selv om komplikasjoner fra blodsukker er alvorlige, dør diabetikere fortsatt mer av hjerte- og karsykdommer.2,3 Men vent litt, hvis de dør mer av hjerte- og karsykdommer enn andre, hva vil det da si at det også er en konsekvens av høyt blodsukker? Tross alt er høyt blodsukker det som skiller diabetikere fra andre. Ja, høyt blodsukker bidrar til økt risiko for hjerte- og karsykdommer, men det viser seg at dette bidraget er relativt lite. Studier fra Storbritannia og Finland har vist at andre risikofaktorer trumfer blodsukker når det kommer til hjerte- og karsykdommer.2 Hvilke risikofaktorer? LDL-kolesterol, triglyserider og høyt blodtrykk er på toppen av listen. Så de samme risikofaktorene for å forebygge hjerte- og karsykdommer som er viktige for ikke-diabetikere, er også viktige for diabetikere.

Hvis blodsukker altså bidrar bare litt til hjerte- og karsykdommer, hvorfor har diabetikere mye høyere risiko enn resten av befolkningen? Det er ganske komplisert og avhenger av flere ting. En klar forskjell er at diabetikere har en høyere andel små tette LDL-partikler, og disse er spesielt ille.6 Dette kan skyldes økt mengde av frie fettsyrer og mer betennelse. Det er også andre strukturelle og funksjonelle endringer i LDL, som økt retensjon i blodplasmaet, som bidrar til sykdomsrisikoen.7 Diabetikere har også nesten dobbelt så høy risiko for høyt blodtrykk, noe som også bidrar til økt risiko for hjerte- og karsykdommer.2 Så diabetikere har en høyere risiko for hjerte- og karsykdommer uavhengig av blodsukkeret deres. Dette er grunnen til at det blir så ille å fokusere kun på blodsukker. På den andre siden er den gode nyheten at når diabetikere tar vare på disse andre risikofaktorene, får de tilsvarende eller enda bedre risikoreduksjon enn ikke-diabetikere.2 

For å oppsummere og gjenta de viktige punktene er hovedbudskapet at det kan være farlig å kun fokusere på blodsukker siden diabetikere har andre viktige risikofaktorer som er spesielt problematiske for dem, slik som LDL og høyt blodtrykk. Merk deg at dette ikke tilsier at vi skal slutte å prøve å kontrollere blodsukkeret vårt, det er viktig. Og selv om blodsukkeret spiller en mindre rolle i hjerte- og karsykdommer, bidrar det fortsatt. En stor analyse som tok hensyn til andre kardiovaskulære risikofaktorer viser at 1 % lavere glykosylert hemoglobin-score (HbA1c) vil føre til om lag 20 % reduksjon i både risiko for, og død, ved hjerte- og karsykdommer.8 

Mat-feller

Mat-feller er et alvorlig problem når folk ønsker å holde blodsukkeret lavt, fordi de ofte prøver å unngå karbohydrater, og derfor heller velger fet mat. Å ha lavkarbokosthold betyr ikke automatisk noe dårlig for helsen din, men mange av de absolutt verste matvarene for vår generelle helse, og spesielt hjertehelsen vår, finnes blant matvarer med lavt karbohydratinnhold. De viktigste matkomponentene som forårsaker hjerte- og karsykdommer inkluderer mettet fett, transfett og kolesterol i mat. Disse finnes i større mengder i mat med lite karbohydrater og spesielt i animalsk mat. Av denne grunn kan det å spise for blodsukkeret være dårlig for hjertet.

Studier som evaluerer dietter med lavt karbohydrat- og høyt fettinnhold for diabetikere viser forsiktighet.9 På kort sikt kan disse diettene ha både gode og mindre ønskelige effekter. Langtidsdata om diettenes sikkerhet og effekt mangler. Det er en spesifikk bekymring siden dette kostholdsmønsteret har vist seg å øke LDL; den viktigste risikofaktoren for hjerte- og karsykdommer. Slike dietter kan være ekstra farlige nettopp fordi de gir noen positive kortsiktige effekter slik som vektnedgang, som kan lokke folk til å tro at dette er et godt langsiktig valg. Men når diettene ble evaluert over en lengre periode viste “lavkarbodietter ikke overlegenhet over høyere karbohydratinntak for noen av målene som ble evaluert, inkludert vekttap, glykemisk kontroll, lipidkonsentrasjoner, blodtrykk og etterlevelse av behandling."10 

Ikke alle karbohydrater er like, heller ikke alt fett

Hva kan anbefales til diabetikere da?

  1. Spis balansert for alle aspekter av helse, og spesielt for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.
  2. Ikke alle karbohydrater er like. Selv om det er sant at det er svært gunstig å fjerne raffinerte karbohydrater som sukker og raffinerte kornprodukter, kan andre karbohydrater være nøytrale og noen til og med gunstige for blodsukkeret. Bønner og bær er eksempler på mat med høyt innhold av karbohydrater som til tross for at totalmengden med karbohydrater øker, faktisk senker blodsukkeret når du spiser det til et måltid. Så ikke vær redd for karbohydrater, men lær i stedet hvilke som er dårlige, hvilke som er greie og hvilke som er bra.
  3. Heller ikke all lavkarbo mat / fet mat er like. Det er mulig å spise mindre mengde karbohydrater og fortsatt spise hjertesunt. Mat med lavt karbohydratinnhold som vi bør holde oss unna er hovedsakelig det som inneholder mye mettet fett, transfett og kolesterol. Sistnevnte finnes som oftest i animalsk mat, mens mettet fett også kan finnes i enkelte planteprodukter som kokos- og palmeolje.

Her har du kort og godt fått disse anbefalingene. Du kan finne ut mer om hvordan ulike livsstilsformer påvirker blodsukkeret gjennom bloggen vår: Lås opp hemmelighetene til blodsukker og bedre diabeteskontroll. Les videre for detaljer om de beste og verste matvarene for blodsukkeret her: Er vektnedgang eneste vei ut av diabetes type 2? Og ikke glem at vi har en oversikt over sunt kosthold for alle aspekter ved helse: Den omfattende forskningsbaserte guiden til sunn mat.

 

Anbefalt videre lesning

Vi kan også anbefale disse bloggene for videre lesning!

Referanser

  1. Simple! NM. Should you wear a Continuous Glucose Monitor (CGM)? 2023. Available at: https://www.youtube.com/watch?v=4BUAIyGVlac.
  2. Laakso M. Cardiovascular disease in type 2 diabetes: challenge for treatment and prevention. J Intern Med 2001;249:225–235. Available at: http://dx.doi.org/10.1046/j.1365-2796.2001.00789.x.
  3. Sattar N, Rawshani A, Franzén S, et al. Age at Diagnosis of Type 2 Diabetes Mellitus and Associations With Cardiovascular and Mortality Risks. Circulation 2019;139:2228–2237. Available at: http://dx.doi.org/10.1161/CIRCULATIONAHA.118.037885.
  4. Anon. The history of a wonderful thing we call insulin. Available at: https://diabetes.org/blog/history-wonderful-thing-we-call-insulin.
  5. Brostoff JM, Keen H, Brostoff J. A diabetic life before and after the insulin era. Diabetologia 2007;50:1351–1353. Available at: http://dx.doi.org/10.1007/s00125-007-0641-0.
  6. Chehade JM, Gladysz M, Mooradian AD. Dyslipidemia in type 2 diabetes: prevalence, pathophysiology, and management. Drugs 2013;73:327–339. Available at: http://dx.doi.org/10.1007/s40265-013-0023-5.
  7. Bonilha I, Hajduch E, Luchiari B, et al. The Reciprocal Relationship between LDL Metabolism and Type 2 Diabetes Mellitus. Metabolites 2021;11. Available at: http://dx.doi.org/10.3390/metabo11120807.
  8. Zhang Y, Hu G, Yuan Z, Chen L. Glycosylated hemoglobin in relationship to cardiovascular outcomes and death in patients with type 2 diabetes: a systematic review and meta-analysis. PLoS One 2012;7:e42551. Available at: http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0042551.
  9. Brouns F. Overweight and diabetes prevention: is a low-carbohydrate-high-fat diet recommendable? Eur J Nutr 2018;57:1301–1312. Available at: http://dx.doi.org/10.1007/s00394-018-1636-y.
  10. Dyson P. Low Carbohydrate Diets and Type 2 Diabetes: What is the Latest Evidence? Diabetes Ther 2015;6:411–424. Available at: http://dx.doi.org/10.1007/s13300-015-0136-9.