Vitenskap - vanskelig, kaotisk og ufullkommen?

Hvordan kan du stole på vitenskapen når det er så mye kontrovers og ulike påstander? Når du blir konfrontert med en overraskende vitenskapelig påstand - hva gjør du? Mange faller inn i to forskjellige, men like dårlige reaksjoner. Hva er din reaksjon? Følg med i oppklaringen av mysteriet om hvorfor noen veganere har flere beinbrudd, og lær samtidig hvordan vi bør se på og bruke vitenskap.

Merk, dette er del to i en tredelt serie om vitenskap og forvirringen og kontroversen som omgir den. Du kan finne den første delen her hvis du ikke allerede har lest den.

Ja, vitenskap er ikke perfekt

Christine Aschwanden skrev mot slutten av artikkelen sin Vitenskapen er ikke ødelagt.¹  “Den vitenskapelige metoden er den strengeste veien til kunnskap, men det er også kaotisk og vanskelig. Vitenskapen fortjener respekt nettopp fordi den er så vanskelig å gjennomføre – ikke fordi den alltid får det til på første forsøk. Usikkerheten som ligger i vitenskapen betyr ikke at vi ikke kan bruke den som grunnlag for viktige retningslinjer og beslutninger. Det betyr bare at vi bør være forsiktige og innta en tankegang som er åpen for å endre retning hvis nye fakta dukker opp.”

Her skal vi se litt nærmere på hvorfor vitenskap fortsatt er relevant og noe å stole på, selv om vitenskapen er langt fra perfekt, er den fortsatt det beste vi har. Vi skal starte med å se litt mer på et eksempel på hvordan vitenskap fungerer, dette for å virkelig forstå at vitenskap er en gradvis prosess. Og at dersom vi følger prosessen så kan vi se at vi nærmer oss bedre og bedre svar, selv om vi aldri kan garantere et resultat 100%. Vitenskap, hvis vi ser på individuelle isolerte deler, kan definitivt virke kaotisk, selvmotsigende og forvirrende, men om vi tar et steg tilbake og ser på det store bildet, dukker det opp klarere trender og vi ser at vitenskap er noe som generelt er pålitelig.

Mysteriet med brukne bein

Veganere har større risiko for beinbrudd, ifølge en studie, risikoen var størst for brudd rundt hoften, hvor risikoen var hele 2,3 ganger større.² Dette resultatet kommer fra en stor studie der tusenvis av mennesker ble fulgt i relativt lang tid – 8 år. Studien har et godt rykte, noe som ikke er rart. Man kan gjøre to feil når man hører ting som dette. Enten legger man for mye vekt på det og antar at det må absolutt være noe galt med det veganske kostholdet, eller så avviser du resultatene fullstendig. Kuren for begge er nysgjerrighet, og å grave dypere i saken. Resultatet er sannsynligvis riktig i gruppen som ble studert, men hvorfor?

Det forskerne gjør når de får resultater de ikke forstår, er å lage ulike hypoteser eller forklaringer om hva resultatet avhenger av og deretter teste dem. I dette tilfellet kunne man mistenke lavt kalsiuminntak, kalsium trengs for sterke bein, og kanskje veganerne fikk i seg for lite fordi de utelukker meieriprodukter i kostholdet? Men nei, det kunne ikke være forklaringen, for sammenhengen var der selv hos veganere som fikk like mye kalsium som de andre gruppene. På samme måte testet de med protein, men nei, det var heller ikke svaret.

Kroppsvekten har også betydning for hvor sterke bein vi har, stor belastning gjør bein sterkere, og fett kan også fungere som en slags kollisjonspute når vi faller. Det som får oss til å foretrekke denne forklaringen fremfor alle de andre er følgende. Veganerne som gruppe hadde lavere vekt enn de andre gruppene. Den økte risikoen for brudd hos veganerne fant man også kun hos de som veide mindre, ikke hos de veganere som matchet de andre gruppene i vekt. I tillegg til dette var en viktig pekepinn hvilke bein i kroppen veganerne hadde høyere risiko for å brekke. Hvis kalsium eller noe ernæringsmessig var problemet, burde veganerne ha fått mer brudd på alle stedene i kroppen, for eksempel armene. Men når det kommer til kroppsvekt så passer det akkurat med resultatet. Økt vekt styrker skjelettet spesifikt i de to beina vi går med, det er de som må bære den ekstra vekten. Veganerne hadde økt risiko på ett bestemt sted, hoften, noe som passer godt med hypotesen om at det skyldtes lavere vekt. Det kan styrkes ytterligere at de ikke fant økt risiko for ankelbrudd hos veganere, noe som de som veier mer på den andre siden har høyere risiko for å brekke.

Fra dette eksemplet kan vi se hvor mye vi har å vinne på nysgjerrighet sammenlignet med enten å avvise fullstendig eller trekke forhastede konklusjoner. En veganer med lav vekt som avviser resultatet går glipp av muligheten til å forstå hvorfor han eller hun er i faresonen, og blir derfor fratatt muligheten til å gjøre noe med det. Men en veganer som blindt godtar resultatet uten å forstå årsaken kan på sin side foreta seg unødvendige endringer. Hvis han eller hun antar at det handler om kalsium og sørger for å få i seg ekstra, så hjelper det ikke. Bare hvis man forstår den virkelige årsaken, kan nettopp de som er i risikosonen gjøre noe med det underliggende problemet. I dette tilfellet er det tilstrekkelig med økt fysisk aktivitet som belaster bena, som løping og hopping.

Hvordan vitenskap er annerledes

Vitenskap har strengere krav og kontroller enn andre måter å søke kunnskap på. For å publisere vitenskap, må studien først kontrolleres av andre forskere. Dette, og en rekke metodiske krav, gjør det mye vanskeligere å hevde feil med vitenskap enn i andre sammenhenger. Ironisk nok kan dette kanskje best sees i skrekkeksemplene vi har gitt (se forrige blogg). Grunnen til at forskerne som vil villede trenger å utforme studiene på så åpenbart sprø måter er at de ikke kan påstå hva som helst, de må ha grunnlag for det de sier. De kan sammenligne med ting de vet er dårlige for å få noe til å se bra ut, de kan male urealistiske scenarioer, men hvis de prøver å direkte forfalske data eller påstå ting uten bevis, risikerer de å bli oppdaget og straffet.

Som vi allerede har vært inne på i forrige blogg, bør vi faktisk forvente at enkeltstudier kan motsi hverandre av rent tilfeldige årsaker.^3,4 At folk som driver med statistikk kan forutsi ut fra et rent matematisk resonnement omtrent hvor mye tilfeldig falske resultater vi bør se, viser at vitenskapen faktisk fungerer omtrent som vi kunne forvente. Omtrent som om vi kaster en terning et visst antall ganger. Vitenskapen sjekker seg selv, og prøver å forbedre seg selv og sine metoder. Dette kan bli avansert og langt, så vi skal ikke gå inn på det, men forskere jobber med ulike måter å forbedre påliteligheten og gi mindre rom for tilfeldige feilaktige resultater.

Når vi blir mer kjent med vitenskapen og ser hvordan den fungerer, har vi mer realistiske forventninger til den, og kan også stole mer på den og bruke den på en bedre måte. Til en viss grad er det faktisk en myte at vitenskapen er foranderlig og usikker, at den fullstendig kan skifte fra en retning til en annen, i hvert fall når det gjelder de brede trekkene og blant de som ser på helheten i vitenskapen. Her er anbefalingene for et sunt kosthold i henhold til USDA i USA.⁵ Spis variert. Hold vekten. Unngå for mye fett, mettet fett og kolesterol. Spis mye fiber. Unngå for mye sukker. Unngå for mye salt. Begrens alkohol. Ikke noe rart der, som de pleide å si?

Dette var fra fortiden, nemlig for 40 år siden. Hvis du sammenligner med det de sier i dag, er det eneste som virkelig har endret seg, at de nå ikke sier at vi trenger å unngå mye fett, men kun spesifikt mettet fett og transfett.⁶ Det handler altså om å ha gått fra både kvantitet og kvalitet på fett til kun å snakke om kvalitet. Men kanskje USDA bare er late og aldri oppdaterer anbefalingene sine? Hvis vi ser på andre store organisasjoner rundt om i verden, sier alle sammen veldig like ting.⁷ Essensen av hva som er sunt og ikke, ifølge de som har størst ressurser til å sette seg inn i spørsmålene, har ikke endret seg nevneverdig. Det finnes selvfølgelig forandringer i detaljer, og vi lærer stadig nye ting. Men poenget er at ting som allerede er godt etablert på bakgrunn av et stort antall studier, svært sjelden senere viser seg å være feilaktige. Vitenskapen endrer seg mest ved at den utvider seg, ikke at den endrer ståsted i allerede godt utforskede områder. Et fint og illustrerende bilde av vitenskapen er et tre. Den vokser sakte, stammen og grenene er stabile og stort sett uforanderlige, men de mindre grenene og bladene vokser og forandrer seg raskere, og beveger seg i vinden.

Avslutningsord

I denne andre delen av tre har vi sett at det er verdi i nysgjerrighet. Det er farer med å både blindt akseptere og blindt avvise vitenskapelige resultater uten å forstå dem. Vitenskapen er langt fra perfekt, men fortsatt den beste vi har. Og mange har kraftig overvurdert hvor mye vitenskapen forandrer seg. Når det gjelder de grunnleggende tingene, har vitenskapen stort sett vært den samme i ganske lang tid.

Så ha et åpent sinn. Når vi hører noe vi ikke liker eller ikke tror på, er vår første impuls å bare avvise det. Prøv å bytte ut denne impulsen med nysgjerrighet, så lærer du kanskje noe som gjør livet ditt og helsen bedre!

Den tredje og siste delen kommer, hvor vi skal se på hvordan profesjonelle faktasjekkere fungerer, og hva vi kan lære av metodene deres.

Anbefalt videre lesning

Vi kan også anbefale disse bloggene for videre lesning!

• Blogg: Trening og hvordan blodsukkeret påvirker humør, vekt og helse
• Blogg: Ødelegger du helsen din i blodsukkerkontrollens navn?
• Blogg: Hvordan betennelse kan bidra til alt fra kreft til depresjon

Referanser

1. Aschwanden C. Science isn’t broken. FiveThirtyEight 2015. Available at: https://fivethirtyeight.com/features/science-isnt-broken/.

2. Tong TYN, Appleby PN, Armstrong MEG, et al. Vegetarian and vegan diets and risks of total and site-specific fractures: results from the prospective EPIC-Oxford study. BMC Med 2020;18:353. Available at: http://dx.doi.org/10.1186/s12916-020-01815-3.

3. Bohannon J. I fooled millions into thinking chocolate helps weight loss. Here’s how. Gizmodo 2015. Available at: https://gizmodo.com/i-fooled-millions-into-thinking-chocolate-helps-weight-1707251800.

4. Michaels D. Manufactured uncertainty: protecting public health in the age of contested science and product defense. Ann N Y Acad Sci 2006;1076:149–162. Available at: http://dx.doi.org/10.1196/annals.1371.058.

5. Anon. 1980 Dietary Guidelines. Available at: https://health.gov/our-work/nutrition-physical-activity/dietary-guidelines/previous-dietary-guidelines/1980.

6. Anon. Top 10 things you need to know about the dietary guidelines for Americans, 2020-2025. Available at: https://www.dietaryguidelines.gov/resources/2020-2025-dietary-guidelines-online-materials/top-10-things-you-need-know-about-dietary.

7. Simple! NM. Food, Health & the Internet: Dangers and Strategies. 2021. Available at: https://www.youtube.com/watch?v=BWFgQCRx4g0.