Ikke la deg lure! Hvordan skiller faktasjekkere fakta fra fiksjon?

Vi står alle overfor mye informasjon, men hvem skal vi stole på? Finn ut hvordan profesjonell faktasjekking fungerer! Hvordan kan det ha seg at de enkelt eliminerer verk fra studenter på universitetsnivå, ja til og med doktorgrader når de vurderer en kilde? Lær hvordan de raskt kan vurdere en kilde selv uten ekspertkunnskap på området.

Dette er tredje og siste del i en bloggserie om forvirring og vitenskap. Du kan finne den første delen her, og den andre delen her

Hvilke kilder stoler vi på?

Profesjonelle faktasjekkere har en ferdighet som vi alle trenger i denne tiden. Med internett og den såkalte demokratiseringen av informasjon, eksisterer det nå et utall av informasjonskilder, og de sier ofte ganske forskjellige ting. Men problemet vårt er: hvordan kan vi vite hvilke kilder vi kan stole på? Ofte er vi ikke selv eksperter på området, og føler oss ganske hjelpeløse når det gjelder å vite hvem vi skal stole på. Hva om du kunne vurdere påliteligheten til stort sett alle kilder, og dette raskt og uten dypere kunnskap på området?

Faktasjekkere vs. PhDs - hvem evner best å skille ut sannhet?

I en studie ble en vennlig konkurranse mellom 45 erfarne brukere av internett gjennomført.¹ De fikk ulike nettsider med informasjon om ulike sosiale og politiske spørsmål, og deres oppgave var å vurdere om informasjonen var korrekt eller ikke. Deltakerne besto av 25 studenter fra Stanford University, 10 PhD-historikere og 10 profesjonelle faktasjekkere. Alle deltakerne ble instruert om å snakke høyt om hva de gjorde og hva de tenkte for å se hvilke forskjeller som fantes mellom gruppene. Resultatene av testen var ganske bemerkelsesverdige, faktasjekkerne kunne gjøre bedre vurderinger på mye kortere tid. Hvordan gjorde de dette? Det kommer vi tilbake til senere.

Tre nøkler for å slutte å bli lurt av feilaktig informasjon

Den første nøkkelen - et åpent sinn

Det første steget er å ha riktig holdning, og et åpent sinn. Hvis vi allerede har gjort oss opp en mening om hva som er rett, har vi liten eller ingen mulighet til å finne korrekt informasjon. Hvis vi kun aksepterer det vi allerede tror og ønsker å høre, kan vi aldri lære noe nytt. Dessuten kan de meningene vi har som tilfeldigvis er feil, aldri rettes opp. Hvis vi bare sitter og isolerer oss i vår egen boble med mennesker som tenker og mener det samme som oss, finnes det liten mulighet for utvikling. Vi misliker usikkerhet, ingen av oss er helt komfortable med det. Dette er en viktig grunn til at vi ser en slik polarisering innenfor områder som politikk og religion, men også kosthold. Vi ønsker å ha entydige svar, vi ønsker å ha rett, og at alle andre tar feil. Vi må lære oss å gå imot vår natur og bli mer komfortable med usikkerhet. Vi må bli mer nyanserte og akseptere at vi kan ta feil.

Den andre nøkkelen - sammenlign mange kilder

La oss se nærmere på hvordan profesjonelle faktasjekkere fungerer. Hva gjorde de annerledes enn doktorgradsstudentene og bachelorstudentene? Hvordan kunne de jobbe så raskt og uten forkunnskaper om problemene?

Doktorgradsstudentene og studentene på bachelornivå prøvde å lese nettsidene nøye for å finne ut hva de prøvde å formidle.¹ Men de ble ofte lurt av ting som domenenavn som virket offisielle og profesjonelt utseende på nettsiden. På den andre siden leste faktasjekkerne veldig lite på de sidene de ble bedt om å evaluere. I stedet brukte de mer tid på å se hva andre sier dels om personen eller organisasjonen, i tillegg hadde de fokus på hva andre sier om påstandene som personen eller organisasjonen kom med.

 Dette er en nydelig løsning på et tilsynelatende umulig problem. Du kan vurdere et utsagn uten å være ekspert på området eller å investere mye tid ved å se hen til ANDRE og bruke disse personenes kompetanse og tidsinvesteringer. Dette er både interessant og oppmuntrende. Det viser at vi ikke trenger å bli eksperter eller investere ukesvis med tid for å finne god informasjon om de fleste saker. Selvsagt er heller ikke faktasjekkerne ufeilbarlige, men de presterte likevel mye bedre enn de med svært høy utdanning når det gjelder kritisk tenkning og vurdering av informasjon. Dette gjorde de ganske enkelt ved å ikke bare lese de enkelte kildene de skulle vurdere, men ved å lese og sjekke hva andre kilder hadde å si om samme emne.

Prinsippet om å zoome ut og se helheten gjelder også når vi ser på artikler og studier, vi ønsker ikke å fokusere på kun én, men se på hva så stor del som mulig av vitenskapen sier om saken. Dette kan enkelt gjøres ved å sjekke hva store organisasjoner sier, som Verdens helseorganisasjon, eller ved å sjekke såkalte metaanalyser. Metaanalyser ser på og oppsummerer hva en rekke studier har sagt om et spørsmål.

Så hvis du er åpen og virkelig ønsker å finne ut hva som er riktig, vil vi foreslå at du begynner å bruke samme metode som faktasjekkere som henvender seg til mange ulike kilder og sammenligner dem med hverandre.

Den tredje nøkkelen - gode og dårlige tegn å se etter i kilder

Men hvordan skal vi sammenligne og dømme mellom mange forskjellige kilder? Det er ikke alltid så enkelt som å finne ut hva flertallet av kildene har å si. Du trenger å være i stand til å få en følelse av hvilke kilder som er pålitelige og hvilke som ikke er det. Deretter kan du sammenligne mange kilder som har en tendens til å være pålitelige, og hvis nærmest alle pålitelige kilder samsvarer om en sak så kan du ha stor tillit til at det du har funnet ut er så nær sannheten som du har mulighet til å komme nå.

Dessverre er vi generelt dårlige til å bestemme hvor kompetente og pålitelige noen er på et område, selv om de fleste av oss tror at vi er gode på det. Så, hvordan kan du få en følelse av en kilde uten å være en ekspert på området? Ved å se på visse tegn. De gode tegnene er egentlig bare en forlengelse av det vi snakket om i den første nøkkelen. Hvis de har et åpent sinn og er nyanserte, vil det vise seg i hvordan de uttrykker seg. De vil kjenne til ulike mulige forklaringer og teorier. De vil være i stand til å snakke om ting som taler både for og imot det de selv tror på, og de vil være forsiktige og til og med nølende med å gi absolutte svar. På den andre siden er folk som er veldig sikre på seg selv, de kommer med direkte avvisninger og latterliggjør andre som har et annet ståsted. De ønsker også ganske ofte å selge ting som bare de kan gi siden de er de eneste med de riktige svarene. I tillegg til disse karaktertrekkene er det selvfølgelig også viktig med erfaring. La si at du finner en person som har alle de gode egenskapene med åpenhet og nyanser, da bør du lytte til denne personen innen deres fagfelt, ikke på andre områder.

• Dårlige tegn: store påstander, ekspert på mange ting, ønsker å selge ting, bare mekanistisk bevis* eller ingen bevis, alle andre tar feil, er ikke forskere, har begrenset erfaring, sier ting som rettferdiggjør dårlige vaner
• Positive tegn: har lang erfaring med det aktuelle spørsmålet, nyansert og ydmyk, peker på både støttende og problematisk evidens, ser på helheten av evidens i systematiske oversikter og metaanalyser

Mekanistisk bevis*

Dette fortjener litt ekstra forklaring. Til syvende og sist vil forskere ha både statistisk bevis og mekanistisk bevis for å støtte en påstand. Statistiske bevis gir støtte til AT noe er sant, mekanisk bevis kan hjelpe oss å forstå HVORDAN det fungerer. Ta påstanden om at spinat kan senke blodtrykket. Vi ønsker både statistiske bevis på forsøk hvor blodtrykket senkes ved inntak av spinat, men også bevis på HVORDAN spinat kan senke blodtrykket, altså mekanismen. Slik som dette: Spinat inneholder nitrat som omdannes til nitrogenoksid i kroppen. Nitrogenoksid får blodårene til å slappe av, dermed økes volumet og derfor senkes blodtrykket.

Så, mekanistisk bevis er en god ting, samtidig er det en av de vanligste måtene å støtte falske påstander på. Hvorfor blir mekanistiske bevis så misbrukt? For det første får det påstander til å virke vitenskapelige. Både det vitenskapelige språket og det å gi en plausibel klingende forklaring får folk til å falle for det. Det store problemet med mekanistiske bevis alene er at mekanistiske spekulasjoner sjelden viser seg å slå ut, selv for velmenende forskere som faktisk ønsker å finne sannheten. På den måten er det lett å gå feil selv om du er velmenende hvis du bare stoler på mekanistiske bevis. Og for de som ønsker å villede med vitenskapelige argumenter, er dette metoden å ty til.

Så selv om mekanistisk bevis ikke er feil (vi ønsker å vite hvordan ting fungerer tross alt) blir vi skeptiske hvis en kilde bare bruker mekanistisk bevis og ingen faktiske studier der selve påstanden er testet. Dette er et stort advarselstegn. Så hvis du bare hører om mekanismen for hvordan spinat skal senke blodtrykket, er det i seg selv ikke nok. Du vil også se studier som  støtter påstanden og viser at ekte mennesker som har fått spinat, faktisk fikk senket blodtrykket. Spør alltid deg selv - gir de bevis der påstanden deres testes direkte.

Noen tanker om rollen til ulike kilder

Som vi har sett er det bra å ta til seg informasjon fra flere forskjellige kilder for å unngå å havne i en boble og bare bekrefte det du allerede tror. Forskjellige kilder kan tjene dette formålet med å bringe et mangfold av informasjon og teorier. Men ulike typer kilder kan også spille ulike roller.

Først så har vi de store og “kjedelige” kildene, de er gode å ha som et startpunkt og som et grunnlag siden de har store ressurser og er forsiktige med hva de påstår. De er også ofte veldig konsise i sine anbefalinger siden de enkelt vil formidle til befolkningen generelt. Ta Verdens helseorganisasjon for eksempel. Der kan vi finne enkle anbefalinger for hjerte- og karsykdommer som bare er én setning lang: “Slutt å røyke, redusér salt i kosten, spis mer frukt og grønt, ha regelmessig fysisk aktivitet og unngå skadelig bruk av alkohol…”.² Fordelen med Verdens helseorganisasjon og andre store organisasjoner er todelt. På den ene siden er de forsiktige med sine anbefalinger, det er nettopp derfor de oppleves som kjedelige, de overdriver ikke og når de sier noe har de gode grunner til det. De har også mye større ressurser enn andre. Ta for eksempel underorganisasjonen IARC, der 22 eksperter fordypet seg i 800 studier om kjøtt og kreft som resulterte i et 500 sider langt dokument bare for å svare på om ulike typer kjøtt kan sies å være kreftfremkallende eller ikke.³ Mindre organisasjoner og enkeltpersoner har ingen sjanse til å sammenligne seg med dette. Vi på Fredheim gjør for eksempel vårt beste, men vi har ingen sjanse til å matche deres ressurser og tidsinnsats i en slik sak. Derfor kan og bør vi starte med denne typen kilder for å skape et grunnlag å stå på først. Da kan vi, basert på dette grunnlaget, lettere avgjøre om andre kilder er pålitelige eller ikke.

Kan mindre kilder fortsatt være nyttige? De kan bli brukt som inspirasjon og gi nye ideer. Hvorfor ikke bruke de store pålitelige organisasjonene til alt? Disse store organisasjonene er ofte tregere til å oppdatere seg selv, og også dårligere til å nå ut til folk. Fordi de er så nøye med utsagnene sine, er de også tause på enkelte områder. Så for å finne ut om nyere og kanskje mer usikre resultater, kan mindre aktører som f.eks. Fredheim, fylle en funksjon. For de fleste som er friske kan det være nok å bare følge de trygge og veletablerte rådene fra de store organisasjonene.

Men si at noen virkelig er syke, og allerede har fulgt disse mer forsiktige og generelle anbefalingene. Da kan det være lurt å prøve å se på detaljer og optimalisere og teste ut mer usikre ting. Det er jo også slik at dersom du befinner deg i en uvanlig situasjon med uvanlige problemer, kan det hende at de veletablerte og generelle anbefalingene ikke passer akkurat din situasjon. Mindre aktører kan også hjelpe til med hvordan man rent praktisk kan anvende all slags kunnskap om helse slik at den fungerer i hverdagen.

Sammendrag

I denne siste delen av den tredelte serien har vi sett at det er mye å hente ved å lære å jobbe som faktasjekkere. De utrangerte selv høyt utdannede akademikere som er vant til kritisk tenkning, og metoden de bruker er ganske enkel og tar ikke store mengder tid. De gjør det ved å være åpne og kritiske, og ved å sjekke hva mange andre troverdige kilder har å si om emnet. Vi er generelt ganske dårlige til å bedømme en persons kompetanse, men kan lære å se tegn som reflekterer om personen er åpen og nyansert og derfor mer sannsynlig selv har kommet til en god konklusjon. Selv om ingenting kan garantere at vi alltid finner sannheten, kan vi, hvis vi lærer å praktisere dette, forvente å finne de riktige svarene mye oftere enn andre mennesker, og dette vil være til fordel for våre liv og vår helse. Takk for at du leste, og vi håper du kan få stor nytte av dette.

Anbefalt videre lesning

Vi kan også anbefale disse bloggene for videre lesning!

• Blogg: Virkelig sunn mat har ikke tomme kalorier!
• Blogg: Hvor farlige er ugressmidler og andre plantevernmidler, egentlig?
• Blogg: Kan sollysets mange helsefordeler tas i form av en pille? - Vitaminer

Referanser

1. Wineburg S, McGrew S. Lateral Reading and the Nature of Expertise: Reading Less and Learning More When Evaluating Digital Information. Teach Coll Rec 2019;121:1–40. Available at: https://doi.org/10.1177/016146811912101102.

2. Anon. Cardiovascular diseases. Available at: https://www.who.int/health-topics/cardiovascular-diseases .

3. IARC Working Group on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans, International Agency for Research on Cancer. Red Meat and Processed Meat: IARC Monographs on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans. World Health Organization; 2018. Available at: https://play.google.com/store/books/details?id=YCWguAEACAAJ.