Konstant trøtthet og mangel på energi blir mer vanlig. Opptil 45% av USAs befolkning lider av langvarig trøtthet.1 Dette tallet gjør det lettere å tro på påstanden om at en gjennomsnittsperson bare er produktiv i knapt 3 timer av en 8- timers arbeidsdag.2
Selv de som er oppegående i starten av arbeidsdagen blir lett slitne etter noen timer, spesielt når man sitter stille foran en PC. Det er beregnet at trøtthet koster bedrifter 136 milliarder per år i tapt produktivitet.1 Sykefraværet er en del av tapt produktivitet. Men en trolig større faktor er alle de som kommer på jobb, men underpresterer på grunn av sykdom, stress eller trøtthet. Man er der, men får ikke mye gjort. La oss kalle dem fraværende i stedet for tilstedeværende. En egen undersøkelse som et foretak gjorde i 2002 viser at tapt produktivitet fra tilstedeværende var 10 ganger så stor som den fra sykefravær.3 Sykefravær blir for de fleste bare noen få dager i året. Men nedsatt produktivitet fra tilstedeværende kan påvirke en mye større andel av arbeidsdagene ettersom mange lider konstant eller over lengre tid av tretthet, stress, dårlig humør og andre ting som svekker produktiviteten.
Dette påvirker heller ikke bare arbeidslivet vårt. Det er også en risiko for at mangel på tilstedeværelse senker kvaliteten på resten av livet vårt. Mangel på energi, motivasjon og dårlig humør hindrer oss i å komme oss ut og reise, sosialisere, eller ta fatt på våre prosjekter og drømmer. I stedet havner vi ofte i sofaen foran TV-en. På den måten er det ikke bare produktivitet i våre arbeidsliv det går utover, men også det som tilfredsstiller oss i livet og gjør det meningsfullt.
Så hvordan kan vi få mer produktivitet, ikke bare på arbeidsplassen, men også i andre deler av livet? Trening påvirker hjernen og produktiviten vår både langsiktig og kortsiktig. Personer som hovedsakelig jobbet i stillesittende jobber på tre ulike arbeidsplasser i sørvestlige England ble fulgt for å se hvordan trening påvirket dem.4 De hadde mulighet til å trene på jobben. De som deltok i studien hadde allerede som vane å trene regelmessig i løpet av arbeidsdagen, og valgte selv hvilken type trening de gjorde. Flesteparten trente kondisjon på tredemølle, treningssykkel osv., og de fleste trente med middels til hard intensitet. De kortsiktige effektene av trening kan sees i forskjellen mellom dager de trente og dager de ikke gjorde det. Dagene de trente ble det rapportert 26% høyere konsentrasjon, 25% bedre arbeidsevne til å jobbe uavbrutt, 26% mindre stress og 32% mer motivasjon til å jobbe.
Det som gjør denne studien ekstra fantastisk og interesant er nettopp at de selv valgte både hvordan og når de trente. Da jeg førs så denne studien tenkte jeg at kanskje resultatet bare kom av at de helt enkelt orket å få seg selv til å trene de dagene de hadde energi og var i godt humør. Da ville forskjellen ikke bare komme fra treningen, men også fra det faktum at de på den aktuelle dagen, selv før trening, følte seg bedre. Men det var faktisk helt motsatt. De undersøkte hvordan deltakerne følte seg i begynnelsen av dagen før noen rakk å trene, og de hadde faktisk dårligere humør i gjennomsnitt de dagene de valgte å trene! Men etter trening gikk humøret opp, og hvor mye de ulike produktivitetsfaktorene økte kunne sees på hvor mye humøret ble bedre etter trening. Vi ser altså at effekten faktisk måtte komme fra trening, men også at deltakerne så ut til å bruke trening som medisin. Bevisst eller ubevisst valgte de å trene når de følte seg verre, og kunne da bli i bedre humør og prestere bedre!
En annen studie brukte 30 minutters gange i løpet av lunsjen på 3 utvalgte dager i uka, denne gangen hos ansatte som var fysisk inaktive.5 Turen resulterte i mer avslapping og entusiasme. Nok en studie undersøkte effekten av spesielle forhøyde skrivebord med tredemølle under som ansatte kunne gå på mens de jobbet foran PCene sine.6 De som fikk disse spesialpultene økte både kvaliteten og kvantiteten på arbeidet sitt, og forbedret også samspillet med andre ansatte.
Disse studiene har vist mer allment hva trening kan gjøre for produktiviteten på arbeidsplassen. Produktivitet er et vidt begrep, og vår produktivitet kan derfor påvirkes på utrolig mange måter. Trening kan for eksempel bidra til mindre sykdom, mindre nakke og ryggsmerter, bedre konsentrasjon, bedre kreativitet, bedre hukommelse og læring.7-8 Noen effekter av trening er større, andre mindre. For eksempel gir trening større effekt på selvkontroll og fokus enn på hukommelse og reaksjonstid.9 Les vår blogg, eller abonner nedenfor for flere helsetips!
Vi kan også anbefale disse bloggene for videre lesning!