Lys og mørke er noe som påvirker livet og helsen vår på mange måter. Her ser dere et bilde av en by om natten. Visste dere at man utifra satellitbilder som er tatt om natten kan se en sammenheng mellom hvor mye de forskjellige kvarterene er opplyst og hvor mye brystkreft kvinnene som bor der får?1
Sammenhengen mellom lys og brystkreft kan man også se når man sammenligner blinde kvinner med og uten evne til å oppfatte lys, der kvinner som helt mangler evnen til å oppfatte lys har ca halvparten så stor risiko for å få sykdommen.2 Hva kan kreft ha å gjøre med små mengder lys om natten og blindhet? En mulig faktor kan være melatonin. Mer om det senere.
Så hva er lys? Og hvilken innvirkning har det på helsen vår? Synlig lys for oss mennesker er en del av det elektromagnetiske spekteret.
Elektromagnetisk stråling kan forenklet beskrives som svingninger/bølger i et elektromagnetisk felt - litt på samme måte som lyd kan beskrives som bølgebevegelser i luften. Og på samme måte som ørene våre ikke kan oppfatte alle frekvenser av lyd kan heller ikke øynene våre oppfatte alle bølgelengder av elektromagnetisk stråling. I denne bloggen skal vi først og fremst se på hvilken helseeffekt de bølgelengder som sollys består av har, og som dere ser er sollys mer enn bare synlig lys. Den såkalte ultrafiolette strålingen som gjør at vi blir solbrente er for eksempel ikke synlig for oss mennesker.
Et annet eksempel på hvordan lys, og da spesifikt sollys, påvirker helsen vår kan dere se på dette bildet. Takk og lov at dette ikke er vanlig i dag, men i begynnelsen av 1800 tallet så regnet man med at 90% av alle barn i de store industrielle byene i Europa hadde den engelske syken, eller rakitt, som den også kalles. Den industrielle revolusjonen førte med seg røyk og byer hvor husene sto så tett sammen at sollyset sjelden kom ned på gatene, og ennå mindre innendørs. Resultatet ble for lite sollys og derfor D-vitamin mangel. En av hovedfunksjonene D-vitamin har i kroppen vår er å hjelpe til med opptagelse av kalsium, og derfor leder mangel på D-vitamin til et mykt og svakt skjelett, som særlig synes på beina.
Virkningen av sollys på helsen kan også ses gjennom den dramatiske forskjellen i hvor mange som dør av hjerte-karsykdommer om vinteren og om sommeren. I Norge er dødeligheten nesten en fjerdedel høyere om vinteren enn om sommeren,3 og forskjellen på hvor mye sollys man får må ses som en stor del av forklaringen.
Både uv-a og uv-b stråling gjør at kroppen utskiller beta-endorfiner som får oss til å føles oss bra og i godt humør,4 UV-stråling har også en direkte blodtrykks-senkende virkning, da huden lagrer nitrogenforbindelser som omdannes til nitrogenoksid av UV stråling, og nitrogenoksid får blodkarene til å utvide seg, og dermed synker blodtrykket.5 Den mest kjente helsefordelen av UV-stråling er nok vitamin D. Vitamin D bygges når strålene treffer huden, og gode nivåer av vitamin D i blodet har vist seg å ha en veldig imponerende liste med helsefordeler.6 Les mer om D-vitaminets helsefordeler og om D-vitamin i pilleform har samme fordeler på vår blogg: Kan solysets mange helsefordeler tas i form av en pille?
Vi kan dele lys inn i forskjellige grupper både med tanke på bølgelengde og intensitet. Jo kortere bølgelengde, dess mer energi inneholder den, og har større sannsynlighet for å være skadelig. Generelt kan man dra en noe ullen grense når man kommer til UV stråling og kortere bølgelengder der energien blir så høy at strålingen begynner å klassifiseres som farlig, særlig ved større/lengre eksponering. Som sagt sender ikke solen bare ut lys som er synlig, men også annet lys med kortere og lengre bølgelengde. På dette bildet kan dere se hvilke bølgelengder som sollys og vanlig elektrisk lys består av. UV-stråling deles inn i tre grupper: uv-a, b og c, der uv-c stålingen har den korteste bølgelengden, den har mest energi og er dermed farligst. Det er verdt å legge merke til at de kortere bølgelengdene, og derfor også strålingen, har vanskeligere for å trenge igjennom ting, som for eksempel atmosfæren vår. Mens det meste av uv-a strålingen kommer gjennom til vår atmosfære og når ned til bakken, så absorberes det meste av uv-b strålingen av atmosfæren og stort sett når ikke noe av uv-c strålingen ned på bakken.
UV-strålingen har altså tilstrekkelig energi i seg til å kunne skade vårt DNA og andre vev i kroppen, bidra til aldring av huden og skade på øynene.7 Uv-a og uv-b er begge kreftfremkallende, særlig uv-b. Mer enn 90% av hudkreft kommer av UV stråling fra solen.8 Det finnes tre typer hudkreft, og blant dem er melanoma den farligste. De andre typene er relativt ufarlige. Risikoen for å utvikle melanoma avhenger blant annet av hvor mange ganger man har brent seg i solen som barn, ungdom og voksen, ens genetiske legning, rød hårfarge med mere.9 Vi ønsker å legge spesiell vekt på at det er å BRENNE SEG i solen som er det farlige. Mye sol er i seg selv ikke farlig. For eksempel har det blitt observert at de som arbeider utendørs og derfor utsettes mye for solskinn har mindre risiko for å få melanoma.9 Dette sammen med alle helsefordelene ved sollys - og ikke minst alle de positive faktorene ved uteliv, frisk luft og fysisk aktivitet gjør at selv om man skal ha respekt for solen, bør man ikke unngå å være ute.
Synlig lys, særlig blått lys omkring bølgelengden 459 nanometer påvirker dagsrytmen vår og gjennom dagsrytmen og søvn har den igjen innflytelse på mange forskjellige aspekter ved helsen vår.10 Og som dere kan se på bildet, påvirker døgnrytmen både hvor mye energi vi har i løpet av dagen og hvor varm kroppen er på ulike tider, samt hvor dypt vi sover - bare for å nevne noen faktorer. Selv om de fleste måter solen påvirker oss på - på godt og vondt - skjer ved at lyset treffer huden, så er det denne gangen via øynene lyset påvirker oss.
Den suprachiasmatiske kjernen, som er markert med rødt på dette bildet, sitter i nærhetenav der synsnervene møtes, og er kroppens sentrale klokke. Selv om det er en rekke faktorer som påvirker vår sentrale klokke og døgnrytme - for eksempel når vi spiser - så er den største faktoren lyset som treffer øynene våre.11 Husker dere at vi snakket om sammenhengen mellom blindhet og brystkreft? Og en ukjent risiko i lysere bydeler? Den suprachimatiske kjernen styrer dagsrytmen ved hjelp av hormoner. Lys, og særlig blått lys, setter en stopper for produksjonen av melatonin,10 kroppens søvnhormon. Og melatonin demper til og med kreft.12 Derfor er det naturlig at blinde, som aldri får dette signalet fra øynene og å stoppe melatoninproduksjonen, har mindre kreft.
Og derfor er det også viktig med lys om dagen for dem av oss som kan se, og da særlig på morgenen for å synkronisere dagsrytmen og passe på at vi er ordentlig våkne om dagen - men også at vi blir trøtte og kan sove godt når tiden for det kommer om kvelden. Slik det er viktig med lys på om morgenen, er det viktig å unngå det på kvelden og å sørge for at det er ordentlig mørkt om natten når vi sover. Legg merke til at lys fra datamaskiner, mobiltelefoner og andre skjermer er mye verre enn vanlig elektrisk belysning - dette fordi de førstnevnte inneholder mer blått lys enn de sistnevnte. Hvis det skulle være vanskelig å holde seg borte fra skjermer på kveldstid finnes det spesielle briller som filtrerer bort det blåe lyset. Det finnes til og med apper og innstillinger på datamaskiner og mobiltelefoner som endrer lysprofilen automatisk når kvelden kommer.
God søvn er i seg selv utrolig viktig, ikke bare for fysisk og psykisk helse, men det skal vi ikke gå mer inn på her. En siste ting som bør nevnes i forhold til lys mot øynene og døgnrytme er SAD, eller depresjon som er knyttet til årstiden. Mange av oss opplever at vi blir trøttere og generelt mer nedstemte under vinterhalvåret13 (selv om man ikke går inn i en full depresjon), og den sannsynlige årsaken til dette er mangel på lys. (Det er sannsylig at lysterapi med sterke lamper delvis kan hjelpe med å motvirke disse symptomene.14)
Sørg for å tilrettelegge livet ditt slik at du får nok lys om dagen og har det HELT mørkt om natten. Spesielt viktig er det å få sollys eller bruke en meget sterk lampe (gjerne med blått lys) tidlig på dagen. Unngå blått lys på kvelden, enten ved å stenge ned alle skjermer eller gjennom å bruke spesielle briller eller apper for å endre lysprofilen på skjermen. Ha det så mørkt som mulig i soverommet. Et tips for å få det mørkt hvis det er vanskelig å hindre at lyst kommer inn gjennom vinduet og lignende, er å bruke sovemaske, også kalt øyebind (jeg har selv brukt det hver natt i mange år, og det gjør også flere av mine søsken.) Sjekk vår blogg for å få flere tips, eller abonner nedenfor.
Vi kan også anbefale denne bloggen for videre lesning!