Bruk trening til å håndtere smerte og stress, samt øke produktiviteten

Livet er langt ifra lett bestandig. At vi må gå igjennom og gjøre vanskelige ting er uunngåelig. Kan det gjøre oss godt å kjenne litt på smerte eller stress iblant? Det kan faktisk være positivt for både økt produktivitet og livene våre generelt, om en kan holde ut og bedre håndtere stress og smerte.

Hva slags motstandskraft øker selvkontroll?

Vår evne til å håndtere og tåle ting forbundet med stress, smerte og andre negative følelser er en viktig del av produktivitet. Vår kapasitet til å holde ut er spesielt knyttet til produktivitet via vår evne til selvkontroll. Et av de tydeligste uttrykk for selvkontroll er evnen til å villig gå inn i smerte og andre vanskelige ting fordi vi vet at det trengs.

På denne måten er vår evne til å holde ut både en del av og et komplement til vår viljestyrke. Å være viljesterk ER å kunne gjøre vanskelige ting og holde ut. At evnen til å holde ut er verdifull ser man blant annet i militærtrening. Der kan du se at de som har større utholdenhetsevne også har større sannsynlighet for å lykkes med å komme seg gjennom den tøffe treningen.¹ Å holde ut betyr mange ting, nå skal vi se på to av de vanligste negative følelsene vi mange ganger må tåle, nemlig stress og smerte.

Kan stress være bra for deg?

Alle vet at stress kan føre til dårlig helse, både fra det vi har lært og ut ifra egen erfaring. Likevel tror jeg at jeg kan få de fleste til å innrømme at stress er noe av det mest fantastiske som finnes, i hvert fall i spesifikke situasjoner. Hør her; dette er noen av effektene som følger med stress: økt energi, økt puls, skarpere kognitive evner som økt oppmerksomhet og konsentrasjon.² Jeg hadde knapt trengt å referere til vitenskap. Min egen og andres erfaring hadde vært nok. Det finnes ingen bedre mirakelkur for å få noe vanskelig gjort enn stress. Vi kan til og med si at stress er den absolutt største påvirkning til produktivitetsøkning som finnes.

For mange er det KUN stress over tidsfrister som kan få dem til å takle skolearbeid, arbeidsoppgaver og andre ting som oppleves anstrengende. Med dette ønsker jeg ikke å si at stress alltid er bra. Stress føles stressende, opplevelsen i seg selv er ikke noe vi liker, selv om det gjør oss mer produktive. Sterkt stress motiverer og presser oss gjennom en følelse av trussel og katastrofe. Langvarig stress kan ha mange negative effekter på helsen.³

De negative effektene av stress

En effekt av langvarig stress som mange ikke kjenner til, er at kroppen utvikler motstand mot stresshormoner.² Dessverre betyr dette at negative konsekvenser av stress forsterkes mens positive svekkes. Hvordan kan vi bedre håndtere stress, både slik at vi kan dra nytte av stressets positive kortsiktige effekter som økt energi og produktivitet, men samtidig unngå de negative konsekvensene?

Tjueto eliteutøvere ble utfordret av 22 friske, men utrente menn i en stresstest.⁴ Det er kanskje logisk at utøvere kan håndtere fysisk stress fra hard trening bedre enn andre, men hva med annet type stress? Hvordan skulle de testes? Med en av menneskehetens mest vanlige og største frykt - å holde en offentlig tale. De målte stresshormoner i spyttet, men også  på puls og humør. Linjen med de svarte rutene viser stresshormonene til eliteutøverne, og streken med hvite de utrente.

Den grå linjen tilsvarer de 10 minuttene de snakket foran publikum. Som du ser var det stor forskjell. Dette resultatet bekreftes av andre studier,² trening får oss virkelig til å reagere mindre på både fysisk og mentalt stress, og det kan sees ikke bare på hvordan vi har det, men også på pulsen og hormonene. Trening er et av de mest effektive verktøyene vi har mot de negative konsekvensene av stress.

Mosjon og smerte

Trening kan også hjelpe oss mot smerter. Og nå snakker vi ikke engang om hvordan det kan bidra til å holde kroppen vår sunn og rehabilitere ting som nakke-, rygg- og knesmerter. Du har sikkert selv erfart hvordan du ikke engang kjenner kutt og blåmerker når svetten renner under en intens treningsøkt. Denne bedøvende effekten går imidlertid raskt over; i løpet av 5-30 minutter etter en treningsøkt.⁵

Hvordan vår relasjon til smerte kan forandres

Trening påvirker også vår opplevelse av smerte på en mer subtil måte. Når vi villig utsetter oss selv for smerte, kan selve forholdet vårt til det endre seg. På denne måten kan ulike treningsformer påvirke smerte ulikt, selv om de ellers har veldig lik effekt. I en studie som sammenlignet høyintensiv intervalltrening med en annen form for kondisjonstrening, viste det seg at den mer smertefulle intervalltreningen ga en økning på 40% i smertetoleranse, mens den andre ikke ga noen åpenbar endring i det hele tatt.⁶ Dette til tross for at begge treningsformene økte deltakernes kondisjon likt.

Samme nivå av smerte kan bli mindre skremmende

Det er viktig å påpeke at dette ikke handler om at de føler mindre smerte. Når man måler smerteterskel, det vil si når folk først merker at noe blir smertefullt, skiller ikke smerteterskelen seg mellom de som praktiserte smertefulle treningsformer og andre.⁵ Det som i stedet har endret seg er forholdet til smerte, like mye smerte oppleves som mindre truende, og de kan derfor håndtere det bedre.

Å kunne holde ut og bedre håndtere både stress og smerte er positivt både for produktiviteten og livene våre generelt. Teorien om "lært arbeidsomhet" forklarer at når vi gjør noe vanskelig etter eget valg, og når dette igjen og igjen er forbundet med positive konsekvenser, kan vi begynne å ha positive assosiasjoner til selve det harde arbeidet og innsatsen.⁷ Trening er en av disse måtene å lære og like å sette pris på hardt arbeid.⁸ Tross alt blir hard trening direkte fulgt av positive hormoner og merkbare effekter på energien vår og humøret vårt. De som lærer at hard trening og andre vanskelige ting er verdifulle, får naturlig nok en stor fordel i livet. De er ikke bare i stand til å tåle ting bedre, men verdsetter til en viss grad selve kampen. Hvis du vil lese lignende artikler, sjekk ut vår blogg, eller abonner nedenfor. Lykke til!

Anbefalt videre lesning 

Vi kan også anbefale disse bloggene for videre lesning!

• Blogg: Mange er produktive i mindre enn 3 av 8 timer - trøtthet og produktivitet
• Blogg: For trøtt til å trene? - Plutselig energi fra ingensteds via vaner!
• Blogg: Øk sannsynligheten for å virkelig komme i gang med å trene

Referanser

1. Bartone PT, Roland RR, Picano JJ, Williams TJ. Psychological hardiness predicts success in US army special forces candidates. Int J Sel Assess 2008;16:78–81. Available at: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1468-2389.2008.00412.x
2. Silverman MN, Deuster PA. Biological mechanisms underlying the role of physical fitness in health and resilience. Interface Focus 2014;4:20140040. Available at: http://dx.doi.org/10.1098/rsfs.2014.0040
3. Schneiderman N, Ironson G, Siegel SD. Stress and health: psychological, behavioral, and biological determinants. Annu Rev Clin Psychol 2005;1:607–628. Available at: http://dx.doi.org/10.1146/annurev.clinpsy.1.102803.144141
4. Rimmele U, Zellweger BC, Marti B, et al. Trained men show lower cortisol, heart rate and psychological responses to psychosocial stress compared with untrained men. Psychoneuroendocrinology 2007;32:627–635. Available at: http://dx.doi.org/10.1016/j.psyneuen.2007.04.005
5. Vaegter HB, Jones MD. Exercise-induced hypoalgesia after acute and regular exercise: experimental and clinical manifestations and possible mechanisms in individuals with and without pain. Pain Rep 2020;5:e823. Available at: http://dx.doi.org/10.1097/PR9.0000000000000823
6. O’Leary TJ, Collett J, Howells K, Morris MG. High but not moderate-intensity endurance training increases pain tolerance: a randomised trial. Eur J Appl Physiol 2017;117:2201–2210. Available at: http://dx.doi.org/10.1007/s00421-017-3708-8
7. Wikipedia contributors. Learned industriousness. Wikipedia, The Free Encyclopedia 2022. Available at: https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Learned_industriousness&oldid=1095577719
8. Audiffren M, André N, Baumeister RF. Training Willpower: Reducing Costs and Valuing Effort. Front Neurosci 2022;16:699817. Available at:http://dx.doi.org/10.3389/fnins.2022.699817