John Ratey jobbet som psykiater i Boston da han først oppdaget kraften som ligger i fysisk aktivitet.1,2 På denne tiden opplevde “Boston Marathon” en enorm økning i popularitet, og løping ble stadig mer utbredt. Men det var ikke de aktive som inspirerte Ratey. Tvert imot, det var de som grunnet skader eller andre årsaker, måtte slutte med jogging og trening, som virkelig belyste effektene av fysisk aktivitet.
Dette er andre del av en tredelt serie, hvis du ikke allerede har lest første del, hvor vi blant annet får høre historien om hvordan en blind mann har lært å se med lyd som en flaggermus, du kan finne den her.
Senere ble John klar over resultatene fra en skole i Naperville nær Chicago. De fleste skoler i USA har kroppsøvingstimer som består av idretter som amerikansk fotball, basketball, friidrett og litt gymnastikk. Noen elever er flinke og liker det mens andre gjør minst mulig og venter bare på at timene skal ta slutt. Gymlærerne ved skolen i Naperville laget et eksperiment de kalte Zero Hour PE, som innebar at det aller første elevene gjorde når de kom på skolen var å trene. Lærerne var også nøye med å oppmuntre alle og passet på at man kun sammenlignet resultatene sine på f.eks. tredemøllen med seg selv. I 20 år hadde denne skolen utviklet en egen variant med ca 45 minutter trening hver dag, noe som førte til at skolens 19 000 elever ikke bare ble de sprekeste i hele landet, men også i enkelte målinger: verdens smarteste.
Det var resultatet av en internasjonal test som gjøres hvert tredje år over hele verden som virkelig fanget John´s oppmerksomhet. Studenter i USA presterer vanligvis ganske dårlig på denne testen. I asiatiske land får nesten halvparten av studentene høyere poeng, i USA bare 7 %. Da Naperville-studenter tok testen, ble de faktisk rangert best i verden i realfag, rett foran Singapore. Og i matematikk ble de nummer 6.
John tok denne ideen og testet den på andre skoler. En dårlig skole i Charleston med bare ett treningsstudio og en idrettslærer introduserte 30 minutter trening hver morgen. Elevene måtte rotere mellom 8 ulike aktiviteter i idrettshallen som basketball, bøyler, med mer. I løpet av de påfølgende fire månedene ble slagsmål og andre problemer på skolen redusert med hele 83 %. Etter dette har John sett det som sin livsoppgave å jobbe for å introdusere lek og bevegelse i skolene. Både for å stimulere til bedre læring og for å få barn til å føle seg bedre – noe som blant annet gjenspeiles i hvordan de oppfører seg.
Hvordan trening påvirker elever på skolen har nå blitt studert ganske mye. Flere analyser som oppsummerer og ser på resultater fra et stort antall studier konkluderer med at trening hjelper både på elevenes prestasjoner i skolen og ulike aspekter ved deres tenkeferdigheter.3 Dette kan spesielt sees når det kommer til matematikk.
Hvordan fungerer dette? Hvordan kan trening bidra til bedre læring og mentale evner? Det skjer mye i hjernen når vi trener. Blodstrømmen øker, det gjør også mange hormoner og signalstoffer som dopamin, serotonin, BDNF, IGF-1 og kroppens egne opioider.5 Dette gir i sin tur opphav til både kort- og langsiktig effekt på mental ytelse og læring. Når vi beveger oss, får vi et kortvarig løft til vår mentale evne. Dette er noe vi alle sikkert har opplevd. Husker du følelsen av energi, oppmerksomhet og skarphet etter en tur eller en gruppetreningsøkt i idrettshallen? Studier har vist at individuelle treningsøkter direkte kan øke vår konsentrasjonsevne, vår korttidshukommelse, vår problemløsningsevne, vår verbale evne, vår selvkontroll, vår evne til å ta beslutninger og vår mentale fleksibilitet.5 Hvor lenge disse effektene varer avhenger delvis av hvor intens treningen var. Lettere trening gir mer kortsiktig effekt, men selv effekten av mer intense økter forsvinner i løpet av timer. Regelmessig trening over flere måneder gir langvarige effekter. Det er de samme kortsiktige effektene som gir langsiktige forbedringer gjennom vanlig trening.5,6
Dette har vært et mer inspirerende blogginnlegg. Så det er naturlig om du sitter igjen med noen spørsmål. Her er en liste med spennende blogginnlegg som svarer på spesifikke spørsmål, kanskje har du lurt på noe av dette eller bare vil vite mer?
Husk også å følge med på den tredje og siste delen, hvor vi skal se på hvordan trening til og med kan hjelpe folk ut av avhengighet! Takk for at du leser og holder deg oppdatert. Det kan være verdt å gjøre seg umak - og oppnå det utrolige. Lykke til!
Vi kan også anbefale disse bloggene for videre lesning!
1. Ratey JJ. Spark: The Revolutionary New Science of Exercise and the Brain. Hachette UK; 2008. Available at: https://play.google.com/store/books/details?id=ao1cDwAAQBAJ.
2. Talks T. Run, Jump, Learn! How Exercise can Transform our Schools: John J. Ratey, MD at TEDxManhattanBeach. 2012. Available at: https://www.youtube.com/watch?v=hBSVZdTQmDs .
3. García-Hermoso A, Ramírez-Vélez R, Lubans DR, Izquierdo M. Effects of physical education interventions on cognition and academic performance outcomes in children and adolescents: a systematic review and meta-analysis. Br J Sports Med 2021;55:1224–1232. Available at: http://dx.doi.org/10.1136/bjsports-2021-104112.
4. Chang YK, Labban JD, Gapin JI, Etnier JL. The effects of acute exercise on cognitive performance: a meta-analysis. Brain Res 2012;1453:87–101. Available at: http://dx.doi.org/10.1016/j.brainres.2012.02.068.
5. Basso JC, Suzuki WA. The Effects of Acute Exercise on Mood, Cognition, Neurophysiology, and Neurochemical Pathways: A Review. Brain Plast 2017;2:127–152. Available at: http://dx.doi.org/10.3233/BPL-160040.
6. Wikipedia contributors. Neurobiological effects of physical exercise. Wikipedia, The Free Encyclopedia 2022. Available at: https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Neurobiological_effects_of_physical_exercise&oldid=1093758417.