Diabetes er en sykdom som er karakterisert av for høyt blodsukker over lengre tid. Dette overflødige sukkeret kan skade blodårene rundt omkring i kroppen og lede til alvorlige tilstander som nyresvikt, hjerteinfarkt, slag og gradvis svekkelse av synet - til og med blindhet. Høyt blodsukker kan også skade nervene, forårsake nummenhet, prikking og smerte.
Selv om grunnene til at man får disse ulike typene diabetes er helt forskjellige, er anbefalingene for hvordan man lever med dem og takler dem på mange måter sammenfallende. Å separere dem er dermed litt unaturlig, i alle fall når det kommer til praktiske råd, siden mange av dem er like. Likevel vil denne artikkelen fokusere på diabetes type 1.
Siden kroppens produksjon av insulin er begrenset eller borte i diabetes type 1, er injeksjoner nødvendig,4 og før man oppdaget medisinsk insulin levde personer med denne sykdommen sjelden lenge. I dag lever de som lider av diabetes type 1 lenger, men de må regne med å bruke insulininjeksjoner resten av livet. Er det da så mye mer å bry seg om? Er det virkelig grunn til å gjøre noe annet enn å bruke injeksjoner av insulin? Når alt kommer til alt er disse injeksjonene bare en erstatning for kroppens eget naturlige hormon, og det kan vel ikke være skadelig? Det at noe naturlig eksisterer i kroppen betyr ikke nødvendigvis at det kan bli brukt uten komplikasjoner. Insulinbehandling kan blant annet fremskynde aldring, være kreftfremkallende og lede til overvekt.5 Så selv om det er nødvendig for en med diabetes å ta insulin resten av livet er det likevel verd å prøve å ta så lite som mulig, i stedet for å pumpe inn mer og mer.
Normale, sunne verdier er når under 5,7 % av hemoglobinet er berørt. For å se hvor viktig blodsukkerkontroll er, må vi ta en kikk på tallene. For hvert prosent (1 %) av hemoglobin som er bundet til sukker øker risikoen for å få hjerte- og karsykdommer med 31 % - så det er gode grunner til å leve sunt!6
Før vi fortsetter med å se nærmere på diabetes type 1 og hva vi kan gjøre for å takle det, ønsker jeg å minne om vårt fokus. Vi skal fokusere på livsstilen og ikke på medisiner. Det betyr ikke at medisiner ikke fungerer eller at vi fraråder å ta dem, men leger vet mye om medisiner og kan derfor informere om disse. Det er vår visjon å tilveiebringe informasjon om livsstil og helse, som leger ofte vet mindre om enn medisiner, og også ofte er mindre ivrige etter å snakke om.
Menn med diabetes type 1 dør gjennomsnittlig 11 år tidligere enn kvinner, og kvinner 13 år tidligere enn den normale befolkningen.7 Diabetes type 1 er en såkalt autoimmun sykdom. Det betyr at immunsystemet angriper kroppens egne celler, og i dette tilfelle ødelegger de cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin.4 Hvorfor dette skjer er fremdeles ikke forstått, men vi kan se at både gener, miljø og livsstil spiller en rolle. Hvis en forelder eller et søsken har diabetes type 1 er risikoen for selv å få det rundt 3-8 %,8 men hvis det er en identisk tvilling som har diabetes type 1 er risikoen til den andre tvillingen ca 50%.9
At sykdomsbildet også blir påvirket av miljø og livsstil kan sees ved at det finnes store variasjoner mellom forskjellige befolkningsgrupper. For eksempel ser man en tidobbelt variasjon i blant kaukasiske mennesker i forskjellige europeiske land.10 Etter andre verdenskrig har tilfeller av diabetes type 1 økt med ca 3 % per år.11
Viktigheten av vitamin D, enten fra sollys eller kosthold, er et stort forskningstema, da det ser ut til at det finnes sterke bevis for D-vitaminets beskyttende effekt mot type 1-diabetes så vel som andre autoimmune sykdommer. Det finnes også medisiner og kjemikalier som selektivt ødelegger de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen.12,13
Så, hvilke miljø- og livsstilsfaktorer mener forskere forårsaker diabetes type 1? Dette er som nevnt ikke bekreftet, men her er noen av dagens teorier. Utløsere til dette kan være gluten, kumelk, høyt kjøttforbruk, tidlig avvenning fra morsmelk og infeksjoner. Siden vi for øyeblikket vet så lite om hva som får immunsystemet til å angripe bukspyttkjertelen og ødelegge de insulinproduserende cellene, skal vi ikke begi oss dypere inn i emnet. Samtidig er det nyttesløst for personer som allerede har diabetes type 1 å vite årsaken hvis det ikke kan påvirkes av livsstil. Siden så lite er kjent, er det viktigere for dem å vite hvordan man best kan håndtere og leve med denne sykdommen. Til foreldre og fremtidige foreldre skal det likevel sies at det er dokumentert at hvis man oppdager sykdommen tidlig er det mulig å stoppe immunsystemets angrep på bukspyttkjertelen og at insulinproduksjonen dermed blir bevart.14
Interessant nok fører ikke diabetes type 1 bare til problemer med høyt blodsukker, men også med lavt. For ikke å snakke om muligheten for å en for stor dose med insulin, finnes det også ofte et problem med reguleringen av det motsatte hormonet (glukagon) som drar sukker ut av cellene (der det ble lagret) og inn i blodet. Normalt fungerer det slik at når sukkernivået i blodet begynner å synke drar dette hormonet sukker tilbake til blodet, men hvis det ikke reagerer som det skal blir blodsukkernivået veldig lavt. Det kan også føre til økt blodsukker etter måltidene der dette hormonet vanligvis er inaktivt. Når glukagon er feil aktivert slipper leveren ut sukker i tillegg til det vi får gjennom måltidet vi spiser.
En svensk studie av mer enn 33 000 mennesker med diabetes type 1 viste gevinsten av å leve sunt som diabetiker. Hvis en person med type 1 kom utenfor det ønskede målområdet for 5 forskjellige risikofaktorer som da også inkluderte testen for langtidsglaserte blodceller, blodtrykk og LDL kolesterol, hadde de 7 ganger så høy risiko for tidligere død og mer enn 12 ganger så stor risiko for hjerteinfarkt. Hvis de derimot klarte å holde seg i ønsket målområde var risikoen for tidlig død bare 1,3 ganger så høy sammenlignet med den normale befolkningen og risikoen for hjerteinfarkt bare 1,8 ganger så høy.15 Sammenhengen her er at livsstilsvalg i stor grad kan påvirke disse sidene ved helse, inkludert direkte påvirkning av blodsukkernivået.
Fysisk aktivitet anbefales for diabetikere, men det er litt nøling og frykt når det gjelder dette emnet. Når vi anstrenger oss fysisk, bruker kroppen mer energi som kan føre til lavt blodsukker, som igjen forårsaker betenkeligheter hos noen. Og det kan virkelig være et alvorlig problem, noe vi respekterer. Men hvis du lærer deg å justere medisiner og matforbruk, er trening fantastisk for helsen. Husk at hvis du starter et nytt eller mer intensivt treningsprogram, bør du snakke med legen din for å få råd om hvordan du best kan gjøre det.
Å holde en sunn kroppsvekt er viktig, og grunnen til det kan overraske deg. Diabetes er som nevnt en sykdom hvor blodsukkeret er høyt, så det er helt naturlig å konkludere med at å unngå mat med karbohydrater vil bidra til å håndtere denne sykdommen. Dietter som sterkt begrenser inntak av karbohydrater har lenge vært anbefalt og brukt. Men som så ofte, er situasjonen litt mer kompleks enn hva vi først tror. Det er sant at å unngå karbohydrater holder blodsukkeret lavt,19 men insulinresistensen som definerer diabetes type 2, forekommer også, men sjeldnere i diabetes type 1. Dette påvirkes sterkere av andre ting enn karbohydrater.
Husk at vi sammenlignet insulin med en nøkkel og insulinresistens med at nøkkelhullet ble rustet eller blokkert. Hva er det som blokkerer nøkkelhullet? Fett! Dette er ganske enkelt å teste og bevise. Når forskere sprøytet fett inn i blodet hos mennesker økte insulinresistensen.20 Når de reduserte fettinnholdet i blodet ved hjelp av medisiner sank insulinresistensen.21 Det samme skjer når vi spiser forskjellige dietter. Så langt tilbake som i 1927 sammenlignet forskere en diett med høyt fettinnhold (olivenolje, smør og fløte) med en karbohydratrik kost som inkluderte sukker, søtsaker, hvitt brød, ovnsbakte poteter, banan, havremel osv.22 Etter bare noen dager økte insulinresistensen dramatisk i gruppen som spiste dietten med høyt fettinnhold. Dette sjekket man med en sukkerbelastningstest. Blodsukkeret hos dem som spiste den fettholdige dietten økte mye mer enn hos dem som spiste dietten rik på karbohydrater.
Fett i blodet kan måles, og det viser seg at et kosthold som har høyt fettinnhold øker fettinnholdet i blodet. Dermed kan en slank person som spiser mye fett ha mye fett i blodet. Mye fett i blodet forårsaker at insulin-låsene blir blokkert og virker som en pådriver som forverrer insulinresistens.23 Samtidig viser det seg at overvektige personer som spiser en fettfattig kost kan ha mye fett i blodet. Dette kalles en “spillover effekt”, at noe renner over, og det betyr følgende: Vi danner ikke flere fettceller når vi blir overvektige. De vi har blir heller større og større, og når de er fylt med fett lekker noe av fettet ut i blodet. Dette forklarer hvorfor det er viktig både å spise sunt og å holde en sunn vekt, og dette gjelder diabetes, både type 1 og type 2.
Vi har allerede snakket litt om kosthold og nevnte at man tidlig i forløpet trakk konklusjonen om at å sterkt begrense inntaket av karbohydrater virket som den rette veien å gå. I dag er lavkarbokosthold, som keto-dietten, fortsatt populær, både for diabetes, men også for vekttap. Likevel nøler noen informasjonskilder for diabetikere med å anbefale slike dietter. Noen fraråder til og med lavkarbo.24,25 Hvorfor det? Fungerer de ikke? Hvis de gjennomføres strengt nok, fungerer de absolutt for å kontrollere blodsukkeret. Grunnen til at de nøler er at de har sett at disse diettene er vanskelig å følge i det lange løp, og at hvis man følger dem i lang tid, medfører det en helserisiko.
Dette samsvarer med det vi så tidligere om at dietter med høyt fettinnhold snarere kan forverre insulinresistensen. Det å bruke lavkarbo for å behandle diabetes er som å prøve å løse problemet med et forstoppet avløp på badet ved å ikke bruke vasken. Selv om dette teknisk sett forhindrer at vannet renner over, fungerer jo ikke vasken som den skal.
Hva da med protein? Hvis du for eksempel spiser tunfisk med poteter, stiger blodsukkeret overraskende mye høyere med tunfisken enn om du kun spiste poteter.26 En annen overraskelse er at planteproteiner ikke ser ut til å ha samme effekt som animalske proteiner.27
Vi bør også å nevne karbohydrater som helt klart har fått et ufortjent dårlig rykte, spesielt frukt. Forskning viser faktisk at frukt har en positiv effekt på blodsukker og insulinresistens.30 På samme måte som ikke alt fett eller alle proteiner er like, er det også med karbohydrater. Raffinerte karbohydrater absorberes mye raskere og fører til en veldig stigning av blodsukkeret. Velg derfor uraffinerte karbohydrater med mye fiber.
Den verst mulige kombinasjonen er et kosthold fullt av mettet fett som blokkerer insulinreseptorene sammen med raffinerte karbohydrater som gir en massiv blodsukkerstigning.
Når det gjelder kostholdsmønstre er det få studier på diabetes type 1. Det vi har er individuelt dokumenterte tilfeller og noen mindre studier.30–32 De peker i samme retning som de flertallige og større studiene som er gjort på diabetes type 2, og viser en trinnvis reduksjon i diabetes jo mer plantebasert du spiser.33 Det eksisterer imidlertid et problem, siden et kosthold som kun er plantebasert ofte fører til vekttap,34 og vekttap uavhengig av kosthold kan forbedre diabetes.35 Hvordan vet man så om det er vekttapet eller selve maten som fører til utslaget?
Hvorfor fungerer et fullverdig, plantebasert kosthold så bra for diabetes? Her er noen grunner: høyt fiberinnhold, mindre oksidativt stress fordi man får ikke hemjern fra animalsk mat, økt inntak av antioksidanter, vekttap, en bedre aminosyreprofil fra planteproteiner og mindre mettet fett.37
La oss oppsummere livsstilsanbefalingene: Prøv å mosjonere, men snakk med legen om hvordan du kan gjøre dette på en trygg måte. Få i deg tilstrekkelig med vitamin D - enten via sollys om sommeren (fungerer best for yngre mennesker) eller gjennom kosttilskudd. Hold en sunn vekt. Spis plantebasert så mye som mulig. Du trenger ikke å unngå karbohydrater, men fokuser på fullverdige matvarer med mye fiber og lav glykemisk belastning. Begrens mengden mettet fett.
En positiv ting med diabetes er at det er så enkelt og raskt å måle, og dermed er det lett å se hvilken effekt livsstilen har på blodsukkeret og på medisinbehovet. På grunn av dette oppmuntrer vi alle med diabetes til å gi disse tipsene et seriøst forsøk, slik at du selv kan se hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Bare husk at lavt blodsukker er et vanlig problem hvis du begynner å leve sunnere og samtidig fortsetter å ta like mye medisiner. Blodsukkeret vil øke igjen og balanseres hvis du sammen med legen din finner en måte å tilpasse medisinene etter behov.
Mist ikke motet! Kroppen din er et underverk og drar nytte av alle forbedringer. Hvis du ønsker å finne flere artikler som går i dybden, tar et titt på bloggen vår, eller klikk på feltet under for å abonnere. Les gjerne vår sunn mat guide for å få en god oversikt over det man bør eller ikke bør spise.
Vi kan også anbefale disse bloggene for videre lesning!