Å senke nivået for insulinresistens, forbedrer diabetes – selv type 1!

Diabetes er en sykdom som er karakterisert av for høyt blodsukker over lengre tid. Dette overflødige sukkeret kan skade blodårene rundt omkring i kroppen og lede til alvorlige tilstander som nyresvikt, hjerteinfarkt, slag og gradvis svekkelse av synet - til og med blindhet. Høyt blodsukker kan også skade nervene, forårsake nummenhet, prikking og smerte.

Diabetes & insulin

For lite insulin eller en dysfunksjon resulterer i de vanligste to typene av diabetes, kalt type 1 og type 2. Forekomsten av diabetes har vokst kraftig i det tyvende århundre,¹ og den er nå den niende ledende dødsårsaken.² På nåværende tidspunkt lider omkring 9 % av befolkningen av diabetes.³ Insulin er et hormon som fungerer som en nøkkel i forhold til å få sukker over fra blodet og inn i cellene. Uten denne nøkkelen blir sukkeret igjen i blodet og blodsukkeret øker etter at vi har spist. Høyt blodsukker hos diabetespasienter er forårsaket enten av at bukspyttkjertelen ikke er i stand til å produsere nok insulin eller av at kroppen har blitt mindre følsom eller resistent overfor det. Diabetes type 1, som tidligere ble kalt ungdomsdiabetes, forekommer når kroppens immunsystem av en eller annen grunn angriper og ødelegger cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin.⁴ Dette leder til lav eller ingen produksjon av insulin. I diabetes type 2 kan kroppen stadig produsere insulin, men den har blitt resistent overfor det, slik at insulinet ikke kan gjøre den jobben det normalt skulle utføre. Tenk på diabetes type 1 som en tilstand der kroppen ikke lenger kan produsere nøkkelen til dørene - som leder ut av blodet og inn i cellene, og diabetes type 2 som en tilstand hvor nøkkelhullene er blokkert eller rustet til i den grad at de er vanskelige å låse opp.

Selv om grunnene til at man får disse ulike typene diabetes er helt forskjellige, er anbefalingene for hvordan man lever med dem og takler dem på mange måter sammenfallende. Å separere dem er dermed litt unaturlig, i alle fall når det kommer til praktiske råd, siden mange av dem er like. Likevel vil denne artikkelen fokusere på diabetes type 1.

Balanserte nivåer av insulin er viktig for diabetes type 1

Siden kroppens produksjon av insulin er begrenset eller borte i diabetes type 1, er injeksjoner nødvendig,⁴ og før man oppdaget medisinsk insulin levde personer med denne sykdommen sjelden lenge. I dag lever de som lider av diabetes type 1 lenger, men de må regne med å bruke insulininjeksjoner resten av livet. Er det da så mye mer å bry seg om? Er det virkelig grunn til å gjøre noe annet enn å bruke injeksjoner av insulin? Når alt kommer til alt er disse injeksjonene bare en erstatning for kroppens eget naturlige hormon, og det kan vel ikke være skadelig? Det at noe naturlig eksisterer i kroppen betyr ikke nødvendigvis at det kan bli brukt uten komplikasjoner. Insulinbehandling kan blant annet fremskynde aldring, være kreftfremkallende og lede til overvekt.⁵ Så selv om det er nødvendig for en med diabetes å ta insulin resten av livet er det likevel verd å prøve å ta så lite som mulig, i stedet for å pumpe inn mer og mer.  

Blodprøver gir et godt grunnlag for å vurdere og opprettholde en god generell kontroll

Når det kommer til å måle blodsukkeret for å se hvor man ligger an, kan man selvfølgelig måle blodsukkeret direkte for å se hvor høyt det er i øyeblikket. Men en mer informativ test vil være å se hvor mye hemoglobinet i de røde blodcellene har reagert på og bundet seg til sukker. Forskjellige sukkerarter binder seg naturlig til hemoglobinet. Ved å finne ut av hvor mange prosent av hemoglobinet som er bundet på denne måten, kan man måle hvor mye sukker det har vært i blodet de siste 2-3 månedene. La oss kalle dette “den glaserte blodcelle-testen”, og ha den i mente, siden vi vil komme tilbake til denne senere.

Normale, sunne verdier er når under 5,7 % av hemoglobinet er berørt. For å se hvor viktig blodsukkerkontroll er, må vi ta en kikk på tallene. For hvert prosent (1 %) av hemoglobin som er bundet til sukker øker risikoen for å få hjerte- og karsykdommer med 31 % - så det er gode grunner til å leve sunt!⁶

Før vi fortsetter med å se nærmere på diabetes type 1 og hva vi kan gjøre for å takle det, ønsker jeg å minne om vårt fokus. Vi skal fokusere på livsstilen og ikke på medisiner. Det betyr ikke at medisiner ikke fungerer eller at vi fraråder å ta dem, men leger vet mye om medisiner og kan derfor informere om disse. Det er vår visjon å tilveiebringe informasjon om livsstil og helse, som leger ofte vet mindre om enn medisiner, og også ofte er mindre ivrige etter å snakke om.

Diabetes type 1 - det kjente & ukjente

Menn med diabetes type 1 dør gjennomsnittlig 11 år tidligere enn kvinner, og kvinner 13 år tidligere enn den normale befolkningen.⁷ Diabetes type 1 er en såkalt autoimmun sykdom. Det betyr at immunsystemet angriper kroppens egne celler, og i dette tilfelle ødelegger de cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin.⁴ Hvorfor dette skjer er fremdeles ikke forstått, men vi kan se at både gener, miljø og livsstil spiller en rolle. Hvis en forelder eller et søsken har diabetes type 1 er risikoen for selv å få det rundt 3-8 %,⁸ men hvis det er en identisk tvilling som har diabetes type 1 er risikoen til den andre tvillingen ca 50%.⁹

At sykdomsbildet også blir påvirket av miljø og livsstil kan sees ved at det finnes store variasjoner mellom forskjellige befolkningsgrupper. For eksempel ser man en tidobbelt variasjon i blant kaukasiske mennesker i forskjellige europeiske land.¹⁰ Etter andre verdenskrig har tilfeller av diabetes type 1 økt med ca 3 % per år.¹¹

Viktigheten av vitamin D, enten fra sollys eller kosthold, er et stort forskningstema, da det ser ut til at det finnes sterke bevis for D-vitaminets beskyttende effekt mot type 1-diabetes så vel som andre autoimmune sykdommer. Det finnes også medisiner og kjemikalier som selektivt ødelegger de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen.^12,13

Så, hvilke miljø- og livsstilsfaktorer mener forskere forårsaker diabetes type 1? Dette er som nevnt ikke bekreftet, men her er noen av dagens teorier. Utløsere til dette kan være gluten, kumelk, høyt kjøttforbruk, tidlig avvenning fra morsmelk og infeksjoner. Siden vi for øyeblikket vet så lite om hva som får immunsystemet til å angripe bukspyttkjertelen og ødelegge de insulinproduserende cellene, skal vi ikke begi oss dypere inn i emnet. Samtidig er det nyttesløst for personer som allerede har diabetes type 1 å vite årsaken hvis det ikke kan påvirkes av livsstil. Siden så lite er kjent, er det viktigere for dem å vite hvordan man best kan håndtere og leve med denne sykdommen. Til foreldre og fremtidige foreldre skal det likevel sies at det er dokumentert at hvis man oppdager sykdommen tidlig er det mulig å stoppe immunsystemets angrep på bukspyttkjertelen og at insulinproduksjonen dermed blir bevart.¹⁴

Interessant nok fører ikke diabetes type 1 bare til problemer med høyt blodsukker, men også med lavt. For ikke å snakke om muligheten for å en for stor dose med insulin, finnes det også ofte et problem med reguleringen av det motsatte hormonet (glukagon) som drar sukker ut av cellene (der det ble lagret) og inn i blodet. Normalt fungerer det slik at når sukkernivået i blodet begynner å synke drar dette hormonet sukker tilbake til blodet, men hvis det ikke reagerer som det skal blir blodsukkernivået veldig lavt. Det kan også føre til økt blodsukker etter måltidene der dette hormonet vanligvis er inaktivt. Når glukagon er feil aktivert slipper leveren ut sukker i tillegg til det vi får gjennom måltidet vi spiser.

Livsstilsoptimalisering kan forbedre helsen betydelig

Hva kan gjøres for å håndtere diabetes og spesielt diabetes type 1? Vi vil fokusere på blodsukkerhåndtering, men det er fortsatt viktig å huske at du gjør dette for mer enn bare blodsukkeret. Du forbedrer helsen din på så mange måter hvis du følger en helhetlig tilnærming til helsen.

En svensk studie av mer enn 33 000 mennesker med diabetes type 1 viste gevinsten av å leve sunt som diabetiker. Hvis en person med type 1 kom utenfor det ønskede målområdet for 5 forskjellige risikofaktorer som da også inkluderte testen for langtidsglaserte blodceller, blodtrykk og LDL kolesterol, hadde de 7 ganger så høy risiko for tidligere død og mer enn 12 ganger så stor risiko for hjerteinfarkt. Hvis de derimot klarte å holde seg i ønsket målområde var risikoen for tidlig død bare 1,3 ganger så høy sammenlignet med den normale befolkningen og risikoen for hjerteinfarkt bare 1,8 ganger så høy.¹⁵ Sammenhengen her er at livsstilsvalg i stor grad kan påvirke disse sidene ved helse, inkludert direkte påvirkning av blodsukkernivået.

Trening angående diabetes type 1 & helse

Fysisk aktivitet anbefales for diabetikere, men det er litt nøling og frykt når det gjelder dette emnet. Når vi anstrenger oss fysisk, bruker kroppen mer energi som kan føre til lavt blodsukker, som igjen forårsaker betenkeligheter hos noen. Og det kan virkelig være et alvorlig problem, noe vi respekterer. Men hvis du lærer deg å justere medisiner og matforbruk, er trening fantastisk for helsen. Husk at hvis du starter et nytt eller mer intensivt treningsprogram, bør du snakke med legen din for å få råd om hvordan du best kan gjøre det.

En stor metastudie på diabetes type 1 som gjennomgikk og oppsummerte resultatene fra mange andre studier viste at de fleste studiene rapporterte en positiv effekt fra trening på blodsukkeret, men det fantes også studier som ikke viste en positiv effekt.¹⁶ Andre metastudier på ikke-diabetikere sammenlignet med type 2-diabetikere viste derimot mange tydelige positive resultater ved trening.^17,18 Om mennesker med diabetes type 1 virkelig er annerledes og har en svakere positiv effekt enn andre, er vanskelig å si, men siden fysisk aktivitet bringer helse og sunnhet på så mange andre områder, anbefales det fortsatt på det varmeste!

Å miste overflødig kroppsfett forbedrer insulinresistens

Å holde en sunn kroppsvekt er viktig, og grunnen til det kan overraske deg. Diabetes er som nevnt en sykdom hvor blodsukkeret er høyt, så det er helt naturlig å konkludere med at å unngå mat med karbohydrater vil bidra til å håndtere denne sykdommen. Dietter som sterkt begrenser inntak av karbohydrater har lenge vært anbefalt og brukt. Men som så ofte, er situasjonen litt mer kompleks enn hva vi først tror. Det er sant at å unngå karbohydrater holder blodsukkeret lavt,¹⁹ men insulinresistensen som definerer diabetes type 2, forekommer også, men sjeldnere i diabetes type 1. Dette påvirkes sterkere av andre ting enn karbohydrater.

Husk at vi sammenlignet insulin med en nøkkel og insulinresistens med at nøkkelhullet ble rustet eller blokkert. Hva er det som blokkerer nøkkelhullet? Fett! Dette er ganske enkelt å teste og bevise. Når forskere sprøytet fett inn i blodet hos mennesker økte  insulinresistensen.²⁰ Når de reduserte fettinnholdet i blodet ved hjelp av medisiner sank insulinresistensen.²¹ Det samme skjer når vi spiser forskjellige dietter. Så langt tilbake som i 1927 sammenlignet forskere en diett med høyt fettinnhold (olivenolje, smør og fløte) med en karbohydratrik kost som inkluderte sukker, søtsaker, hvitt brød, ovnsbakte poteter, banan, havremel osv.²² Etter bare noen dager økte insulinresistensen dramatisk i gruppen som spiste dietten med høyt fettinnhold. Dette sjekket man med en sukkerbelastningstest. Blodsukkeret hos dem som spiste den fettholdige dietten økte mye mer enn hos dem som spiste dietten rik på karbohydrater.

Fett i blodet kan måles, og det viser seg at et kosthold som har høyt fettinnhold øker fettinnholdet i blodet. Dermed kan en slank person som spiser mye fett ha mye fett i blodet. Mye fett i blodet forårsaker at insulin-låsene blir blokkert og virker som en pådriver som forverrer insulinresistens.²³ Samtidig viser det seg at overvektige personer som spiser en fettfattig kost kan ha mye fett i blodet. Dette kalles en “spillover effekt”, at noe renner over, og det betyr følgende: Vi danner ikke flere fettceller når vi blir overvektige. De vi har blir heller større og større, og når de er fylt med fett lekker noe av fettet ut i blodet. Dette forklarer hvorfor det er viktig både å spise sunt og å holde en sunn vekt, og dette gjelder diabetes, både type 1 og type 2.

Konstholdsregulering - karbohydrater, proteiner, & fett

Vi har allerede snakket litt om kosthold og nevnte at man tidlig i forløpet trakk konklusjonen om at å sterkt begrense inntaket av karbohydrater virket som den rette veien å gå. I dag er lavkarbokosthold, som keto-dietten, fortsatt populær, både for diabetes, men også for vekttap. Likevel nøler noen informasjonskilder for diabetikere med å anbefale slike dietter. Noen fraråder til og med lavkarbo.^24,25 Hvorfor det? Fungerer de ikke? Hvis de gjennomføres strengt nok, fungerer de absolutt for å kontrollere blodsukkeret. Grunnen til at de nøler er at de har sett at disse diettene er vanskelig å følge i det lange løp, og at hvis man følger dem i lang tid, medfører det en helserisiko.

Dette samsvarer med det vi så tidligere om at dietter med høyt fettinnhold snarere kan forverre insulinresistensen. Det å bruke lavkarbo for å behandle diabetes er som å prøve å løse problemet med et forstoppet avløp på badet ved å ikke bruke vasken. Selv om dette teknisk sett forhindrer at vannet renner over, fungerer jo ikke vasken som den skal.

Hva da med protein? Hvis du for eksempel spiser tunfisk med poteter, stiger blodsukkeret overraskende mye høyere med tunfisken enn om du kun spiste poteter.²⁶ En annen overraskelse er at planteproteiner ikke ser ut til å ha samme effekt som animalske proteiner.²⁷

Når det gjelder fett, eksisterer det også forskjeller i forhold til hvordan forskjellige typer fett påvirker insulinresistensen. Palmititt, et mettet fett som finnes i oljepalmer, kjøtt, ost, smør og andre meieriprodukter fører til at nøkkelhullene blokkeres.²⁸ På den andre siden kan oleat, et enumettet fett som finnes i mange planteoljer, nøtter og noen animalske fett-typer beskytte mot insulinresistens. Det er de mettede fettsyrene som har en tendens til å forårsake insulinresistens. Og disse er også de samme fett-typene som øker det dårlige kolesterolet LDL og forårsaker åreforkalkning.²⁹ Her kan vi se - slik vi har sett mange ganger tidligere - at det som er usunt av en grunn (i dette tilfelle mettet fett), også er usunt av andre grunner. Så når du spiser sunt for blodsukkerets skyld, spiser du også sunt for blodårene og hjertet.

Vi bør også å nevne karbohydrater som helt klart har fått et ufortjent dårlig rykte, spesielt frukt. Forskning viser faktisk at frukt har en positiv effekt på blodsukker og insulinresistens.³⁰  På samme måte som ikke alt fett eller alle proteiner er like, er det også med karbohydrater. Raffinerte karbohydrater absorberes mye raskere og fører til en veldig stigning av blodsukkeret. Velg derfor uraffinerte karbohydrater med mye fiber.

Den verst mulige kombinasjonen er et kosthold fullt av mettet fett som blokkerer insulinreseptorene sammen med raffinerte karbohydrater som gir en massiv blodsukkerstigning.

Når det gjelder kostholdsmønstre er det få studier på diabetes type 1. Det vi har er individuelt dokumenterte tilfeller og noen mindre studier.^30–32 De peker i samme retning som de flertallige og større studiene som er gjort på diabetes type 2, og viser en trinnvis reduksjon i diabetes jo mer plantebasert du spiser.³³ Det eksisterer imidlertid et problem, siden et kosthold som kun er plantebasert ofte fører til vekttap,³⁴ og vekttap uavhengig av kosthold kan forbedre diabetes.³⁵ Hvordan vet man så om det er vekttapet eller selve maten som fører til utslaget?

For å finne ut av det gjorde forskere en studie på et hovedsakelig plantebasert kosthold der de overvåket deltakernes vekt og passet på at de ikke gikk ned.³⁶ Studien varte bare i 16 dager, men allerede da kunne de se store forbedringer. Alle 20 deltakerne fikk lavere blodsukkerverdier mens de i gjennomsnitt kunne redusere sin insulindosering med nesten 60 %, og 9 av dem behøvde ikke å ta insulin lenger. Så selv uten vekttap-effekten, kan et plantebasert kosthold bidra til å regulere blodsukkeret, og effekten kan sees raskt. Husk bare på at blodsukkeret vanligvis gjør et hopp og blir høyere de første dagene sammenlignet med da man spiste sin forrige diett, men den forbedres raskt i de påfølgende dagene idet insulinresistensen avtar.

Hvorfor fungerer et fullverdig, plantebasert kosthold så bra for diabetes? Her er noen grunner: høyt fiberinnhold, mindre oksidativt stress fordi man får ikke hemjern fra animalsk mat, økt inntak av antioksidanter, vekttap, en bedre aminosyreprofil fra planteproteiner og mindre mettet fett.³⁷

La oss oppsummere livsstilsanbefalingene: Prøv å mosjonere, men snakk med legen om hvordan du kan gjøre dette på en trygg måte. Få i deg tilstrekkelig med vitamin D - enten via sollys om sommeren (fungerer best for yngre mennesker) eller gjennom kosttilskudd. Hold en sunn vekt. Spis plantebasert så mye som mulig. Du trenger ikke å unngå karbohydrater, men fokuser på fullverdige matvarer med mye fiber og lav glykemisk belastning. Begrens mengden mettet fett.

En positiv ting med diabetes er at det er så enkelt og raskt å måle, og dermed er det lett å se hvilken effekt livsstilen har på blodsukkeret og på medisinbehovet. På grunn av dette oppmuntrer vi alle med diabetes til å gi disse tipsene et seriøst forsøk, slik at du selv kan se hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Bare husk at lavt blodsukker er et vanlig problem hvis du begynner å leve sunnere og samtidig fortsetter å ta like mye medisiner. Blodsukkeret vil øke igjen og balanseres hvis du sammen med legen din finner en måte å tilpasse medisinene etter behov.

Mist ikke motet! Kroppen din er et underverk og drar nytte av alle forbedringer. Hvis du ønsker å finne flere artikler som går i dybden, tar et titt på bloggen vår, eller klikk på feltet under for å abonnere. Les gjerne vår sunn mat guide for å få en god oversikt over det man bør eller ikke bør spise.

Anbefalt videre lesning

Vi kan også anbefale disse bloggene for videre lesning!

• Blogg: Hvordan sunn mat og livsstil raskt forbedrer høyt blodtrykk!
• Blogg: Hvordan oppdage og reversere metabolsk syndrom?
• Blogg: Hvordan gå ned i vekt uten å endre kostholdet [4 praktiske tips]

Referanser

1. Onkamo P, Väänänen S, Karvonen M, Tuomilehto J. Worldwide increase in incidence of Type I diabetes--the analysis of the data on published incidence trends. Diabetologia 1999;42:1395–1403. Available at: http://dx.doi.org/10.1007/s001250051309.
2. Anon. The top 10 causes of death. Available at: https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/the-top-10-causes-of-death
3. Federation ID. IDF Diabetes Atlas, 9th edn. 2019. Available at: https://www.diabetesatlas.org/upload/resources/material/20200302_133351_IDFATLAS9e-final-web.pdf
4. Anon. WHO | Diabetes. Available at: https://web.archive.org/web/20130826174444/http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs312/en/
5. Blagosklonny MV. Prospective treatment of age-related diseases by slowing down aging. Am J Pathol 2012;181:1142–1146. Available at: http://dx.doi.org/10.1016/j.ajpath.2012.06.024
6. Diabetes Control and Complications Trial (DCCT)/Epidemiology of Diabetes Interventions and Complications (EDIC) Research Group, Lachin JM, White NH, et al. Effect of intensive diabetes therapy on the progression of diabetic retinopathy in patients with type 1 diabetes: 18 years of follow-up in the DCCT/EDIC. Diabetes 2015;64:631–642. Available at: http://dx.doi.org/10.2337/db14-0930
7. Livingstone SJ, Levin D, Looker HC, et al. Estimated life expectancy in a Scottish cohort with type 1 diabetes, 2008-2010. JAMA 2015;313:37–44. Available at: http://dx.doi.org/10.1001/jama.2014.16425
8. Pociot F, Lernmark Å. Genetic risk factors for type 1 diabetes. Lancet 2016;387:2331–2339. Available at: http://dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(16)30582-7
9. Tomita T. Apoptosis of pancreatic β-cells in Type 1 diabetes. Bosn J Basic Med Sci 2017;17:183–193. Available at: http://dx.doi.org/10.17305/bjbms.2017.1961
10. Knip M, Veijola R, Virtanen SM, et al. Environmental triggers and determinants of type 1 diabetes. Diabetes 2005;54 Suppl 2:S125–36. Available at: http://dx.doi.org/10.2337/diabetes.54.suppl_2.s125
11. Aanstoot H-J, Anderson BJ, Daneman D, et al. The global burden of youth diabetes: perspectives and potential. Pediatr Diabetes 2007;8 Suppl 8:1–44. Available at: http://dx.doi.org/10.1111/j.1399-5448.2007.00326.x
12. Esposito S, Toni G, Tascini G, et al. Environmental Factors Associated With Type 1 Diabetes. Front Endocrinol 2019;10:592. Available at: http://dx.doi.org/10.3389/fendo.2019.00592
13. Muntoni S, Mereu R, Atzori L, et al. High meat consumption is associated with type 1 diabetes mellitus in a Sardinian case-control study. Acta Diabetol 2013;50:713–719. Available at: http://dx.doi.org/10.1007/s00592-012-0385-2
14. Fuhrman JH, Ferreri DM. Treatment and Remission of Symptoms in Type 1 Diabetes with a Nutrient-Dense, Plant-Rich (NDPR) Diet: Case Studies. ijdrp 2019;1:13 pp–13 pp. Available at: https://ijdrp.org/index.php/ijdrp/article/view/23
15. Rawshani A, Rawshani A, Franzén S, et al. Range of Risk Factor Levels: Control, Mortality, and Cardiovascular Outcomes in Type 1 Diabetes Mellitus. Circulation 2017;135:1522–1531. Available at: http://dx.doi.org/10.1161/CIRCULATIONAHA.116.025961
16. Kennedy A, Nirantharakumar K, Chimen M, et al. Does exercise improve glycaemic control in type 1 diabetes? A systematic review and meta-analysis. PLoS One 2013;8:e58861. Available at: http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0058861
17. Cavero-Redondo I, Peleteiro B, Álvarez-Bueno C, et al. The Effect of Physical Activity Interventions on Glycosylated Haemoglobin (HbA1c) in Non-diabetic Populations: A Systematic Review and Meta-analysis. Sports Med 2018;48:1151–1164. Available at: http://dx.doi.org/10.1007/s40279-018-0861-0
18. Irvine C, Taylor NF. Progressive resistance exercise improves glycaemic control in people with type 2 diabetes mellitus: a systematic review. Aust J Physiother 2009;55:237–246. Available at: http://dx.doi.org/10.1016/s0004-9514(09)70003-0
19. Hussain TA, Mathew TC, Dashti AA, et al. Effect of low-calorie versus low-carbohydrate ketogenic diet in type 2 diabetes. Nutrition 2012;28:1016–1021. Available at: http://dx.doi.org/10.1016/j.nut.2012.01.016
20. Roden M, Krssak M, Stingl H, et al. Rapid impairment of skeletal muscle glucose transport/phosphorylation by free fatty acids in humans. Diabetes 1999;48:358–364. Available at: http://dx.doi.org/10.2337/diabetes.48.2.358
21. Santomauro AT, Boden G, Silva ME, et al. Overnight lowering of free fatty acids with Acipimox improves insulin resistance and glucose tolerance in obese diabetic and nondiabetic subjects. Diabetes 1999;48:1836–1841. Available at: http://dx.doi.org/10.2337/diabetes.48.9.1836
22. Shirley Sweeney J. DIETARY FACTORS THAT INFLUENCE THE DEXTROSE TOLERANCE TEST: A PRELIMINARY STUDY. Arch Intern Med 1927;40:818–830. Available at: https://jamanetwork.com/journals/jamainternalmedicine/article-abstract/535594
23. Roden M. How free fatty acids inhibit glucose utilization in human skeletal muscle. News Physiol Sci 2004;19:92–96. Available at: http://dx.doi.org/10.1152/nips.01459.2003
24. Anon. Does the keto diet help with diabetes? WebMD. Available at: https://www.webmd.com/diabetes/keto-diet-for-diabetes
25. Felman A. Ketogenic diet for type 2 diabetes: Side effects, benefits, and alter. 2022. Available at: https://www.medicalnewstoday.com/articles/317431
26. Gulliford MC, Bicknell EJ, Scarpello JH. Differential effect of protein and fat ingestion on blood glucose responses to high- and low-glycemic-index carbohydrates in noninsulin-dependent diabetic subjects. Am J Clin Nutr 1989;50:773–777. Available at: http://dx.doi.org/10.1093/ajcn/50.4.773
27. Tian S, Xu Q, Jiang R, et al. Dietary Protein Consumption and the Risk of Type 2 Diabetes: A Systematic Review and Meta-Analysis of Cohort Studies. Nutrients 2017;9. Available at: http://dx.doi.org/10.3390/nu9090982
28. Nolan CJ, Larter CZ. Lipotoxicity: why do saturated fatty acids cause and monounsaturates protect against it? J Gastroenterol Hepatol 2009;24:703–706. Available at: http://dx.doi.org/10.1111/j.1440-1746.2009.05823.x
29. Trumbo PR, Shimakawa T. Tolerable upper intake levels for trans fat, saturated fat, and cholesterol. Nutr Rev 2011;69:270–278. Available at: http://dx.doi.org/10.1111/j.1753-4887.2011.00389.x
30. Nansel TR, Lipsky LM, Liu A. Greater diet quality is associated with more optimal glycemic control in a longitudinal study of youth with type 1 diabetes. Am J Clin Nutr 2016;104:81–87. Available at: http://dx.doi.org/10.3945/ajcn.115.126136
31. Kahleova H, Carlsen B, Lopez RB, Barnard ND. Plant-Based Diets for Type 1 Diabetes. J Diabetes Metab 2020;11:1–5. Available at: https://www.iomcworld.com/open-access/plantbased-diets-for-type-1-diabetes-54510.html
32. Anderson JW, Zeigler JA, Deakins DA, et al. Metabolic effects of high-carbohydrate, high-fiber diets for insulin-dependent diabetic individuals. Am J Clin Nutr 1991;54:936–943. Available at: http://dx.doi.org/10.1093/ajcn/54.5.936
33. Tonstad S, Stewart K, Oda K, et al. Vegetarian diets and incidence of diabetes in the Adventist Health Study-2. Nutr Metab Cardiovasc Dis 2013;23:292–299. Available at: http://dx.doi.org/10.1016/j.numecd.2011.07.004
34. Wright N, Wilson L, Smith M, et al. The BROAD study: A randomised controlled trial using a whole food plant-based diet in the community for obesity, ischaemic heart disease or diabetes. Nutr Diabetes 2017;7:e256. Available at: http://dx.doi.org/10.1038/nutd.2017.3
35. Lim EL, Hollingsworth KG, Aribisala BS, et al. Reversal of type 2 diabetes: normalisation of beta cell function in association with decreased pancreas and liver triacylglycerol. Diabetologia 2011;54:2506–2514. Available at: http://dx.doi.org/10.1007/s00125-011-2204-7
36. Anderson JW, Ward K. High-carbohydrate, high-fiber diets for insulin-treated men with diabetes mellitus. Am J Clin Nutr 1979;32:2312–2321. Available at: http://dx.doi.org/10.1093/ajcn/32.11.2312
37. McMacken M, Shah S. A plant-based diet for the prevention and treatment of type 2 diabetes. J Geriatr Cardiol 2017;14:342–354. Available at: http://dx.doi.org/10.11909/j.issn.1671-5411.2017.05.009