Vi står alle overfor mye informasjon, men hvem skal vi stole på? Finn ut hvordan profesjonell faktasjekking fungerer! Hvordan kan det ha seg at de enkelt eliminerer verk fra studenter på universitetsnivå, ja til og med doktorgrader når de vurderer en kilde? Lær hvordan de raskt kan vurdere en kilde selv uten ekspertkunnskap på området.
Dette er tredje og siste del i en bloggserie om forvirring og vitenskap. Du kan finne den første delen her, og den andre delen her
I en studie ble en vennlig konkurranse mellom 45 erfarne brukere av internett gjennomført.1 De fikk ulike nettsider med informasjon om ulike sosiale og politiske spørsmål, og deres oppgave var å vurdere om informasjonen var korrekt eller ikke. Deltakerne besto av 25 studenter fra Stanford University, 10 PhD-historikere og 10 profesjonelle faktasjekkere. Alle deltakerne ble instruert om å snakke høyt om hva de gjorde og hva de tenkte for å se hvilke forskjeller som fantes mellom gruppene. Resultatene av testen var ganske bemerkelsesverdige, faktasjekkerne kunne gjøre bedre vurderinger på mye kortere tid. Hvordan gjorde de dette? Det kommer vi tilbake til senere.
La oss se nærmere på hvordan profesjonelle faktasjekkere fungerer. Hva gjorde de annerledes enn doktorgradsstudentene og bachelorstudentene? Hvordan kunne de jobbe så raskt og uten forkunnskaper om problemene?
Doktorgradsstudentene og studentene på bachelornivå prøvde å lese nettsidene nøye for å finne ut hva de prøvde å formidle.1 Men de ble ofte lurt av ting som domenenavn som virket offisielle og profesjonelt utseende på nettsiden. På den andre siden leste faktasjekkerne veldig lite på de sidene de ble bedt om å evaluere. I stedet brukte de mer tid på å se hva andre sier dels om personen eller organisasjonen, i tillegg hadde de fokus på hva andre sier om påstandene som personen eller organisasjonen kom med.
Dette er en nydelig løsning på et tilsynelatende umulig problem. Du kan vurdere et utsagn uten å være ekspert på området eller å investere mye tid ved å se hen til ANDRE og bruke disse personenes kompetanse og tidsinvesteringer. Dette er både interessant og oppmuntrende. Det viser at vi ikke trenger å bli eksperter eller investere ukesvis med tid for å finne god informasjon om de fleste saker. Selvsagt er heller ikke faktasjekkerne ufeilbarlige, men de presterte likevel mye bedre enn de med svært høy utdanning når det gjelder kritisk tenkning og vurdering av informasjon. Dette gjorde de ganske enkelt ved å ikke bare lese de enkelte kildene de skulle vurdere, men ved å lese og sjekke hva andre kilder hadde å si om samme emne.
Prinsippet om å zoome ut og se helheten gjelder også når vi ser på artikler og studier, vi ønsker ikke å fokusere på kun én, men se på hva så stor del som mulig av vitenskapen sier om saken. Dette kan enkelt gjøres ved å sjekke hva store organisasjoner sier, som Verdens helseorganisasjon, eller ved å sjekke såkalte metaanalyser. Metaanalyser ser på og oppsummerer hva en rekke studier har sagt om et spørsmål.
Så hvis du er åpen og virkelig ønsker å finne ut hva som er riktig, vil vi foreslå at du begynner å bruke samme metode som faktasjekkere som henvender seg til mange ulike kilder og sammenligner dem med hverandre.
Men hvordan skal vi sammenligne og dømme mellom mange forskjellige kilder? Det er ikke alltid så enkelt som å finne ut hva flertallet av kildene har å si. Du trenger å være i stand til å få en følelse av hvilke kilder som er pålitelige og hvilke som ikke er det. Deretter kan du sammenligne mange kilder som har en tendens til å være pålitelige, og hvis nærmest alle pålitelige kilder samsvarer om en sak så kan du ha stor tillit til at det du har funnet ut er så nær sannheten som du har mulighet til å komme nå.
Dette fortjener litt ekstra forklaring. Til syvende og sist vil forskere ha både statistisk bevis og mekanistisk bevis for å støtte en påstand. Statistiske bevis gir støtte til AT noe er sant, mekanisk bevis kan hjelpe oss å forstå HVORDAN det fungerer. Ta påstanden om at spinat kan senke blodtrykket. Vi ønsker både statistiske bevis på forsøk hvor blodtrykket senkes ved inntak av spinat, men også bevis på HVORDAN spinat kan senke blodtrykket, altså mekanismen. Slik som dette: Spinat inneholder nitrat som omdannes til nitrogenoksid i kroppen. Nitrogenoksid får blodårene til å slappe av, dermed økes volumet og derfor senkes blodtrykket.
Så selv om mekanistisk bevis ikke er feil (vi ønsker å vite hvordan ting fungerer tross alt) blir vi skeptiske hvis en kilde bare bruker mekanistisk bevis og ingen faktiske studier der selve påstanden er testet. Dette er et stort advarselstegn. Så hvis du bare hører om mekanismen for hvordan spinat skal senke blodtrykket, er det i seg selv ikke nok. Du vil også se studier som støtter påstanden og viser at ekte mennesker som har fått spinat, faktisk fikk senket blodtrykket. Spør alltid deg selv - gir de bevis der påstanden deres testes direkte.
Som vi har sett er det bra å ta til seg informasjon fra flere forskjellige kilder for å unngå å havne i en boble og bare bekrefte det du allerede tror. Forskjellige kilder kan tjene dette formålet med å bringe et mangfold av informasjon og teorier. Men ulike typer kilder kan også spille ulike roller.
Kan mindre kilder fortsatt være nyttige? De kan bli brukt som inspirasjon og gi nye ideer. Hvorfor ikke bruke de store pålitelige organisasjonene til alt? Disse store organisasjonene er ofte tregere til å oppdatere seg selv, og også dårligere til å nå ut til folk. Fordi de er så nøye med utsagnene sine, er de også tause på enkelte områder. Så for å finne ut om nyere og kanskje mer usikre resultater, kan mindre aktører som f.eks. Fredheim, fylle en funksjon. For de fleste som er friske kan det være nok å bare følge de trygge og veletablerte rådene fra de store organisasjonene.
Men si at noen virkelig er syke, og allerede har fulgt disse mer forsiktige og generelle anbefalingene. Da kan det være lurt å prøve å se på detaljer og optimalisere og teste ut mer usikre ting. Det er jo også slik at dersom du befinner deg i en uvanlig situasjon med uvanlige problemer, kan det hende at de veletablerte og generelle anbefalingene ikke passer akkurat din situasjon. Mindre aktører kan også hjelpe til med hvordan man rent praktisk kan anvende all slags kunnskap om helse slik at den fungerer i hverdagen.
I denne siste delen av den tredelte serien har vi sett at det er mye å hente ved å lære å jobbe som faktasjekkere. De utrangerte selv høyt utdannede akademikere som er vant til kritisk tenkning, og metoden de bruker er ganske enkel og tar ikke store mengder tid. De gjør det ved å være åpne og kritiske, og ved å sjekke hva mange andre troverdige kilder har å si om emnet. Vi er generelt ganske dårlige til å bedømme en persons kompetanse, men kan lære å se tegn som reflekterer om personen er åpen og nyansert og derfor mer sannsynlig selv har kommet til en god konklusjon. Selv om ingenting kan garantere at vi alltid finner sannheten, kan vi, hvis vi lærer å praktisere dette, forvente å finne de riktige svarene mye oftere enn andre mennesker, og dette vil være til fordel for våre liv og vår helse. Takk for at du leste, og vi håper du kan få stor nytte av dette.
Vi kan også anbefale disse bloggene for videre lesning!
1. Wineburg S, McGrew S. Lateral Reading and the Nature of Expertise: Reading Less and Learning More When Evaluating Digital Information. Teach Coll Rec 2019;121:1–40. Available at: https://doi.org/10.1177/016146811912101102.
2. Anon. Cardiovascular diseases. Available at: https://www.who.int/health-topics/cardiovascular-diseases .
3. IARC Working Group on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans, International Agency for Research on Cancer. Red Meat and Processed Meat: IARC Monographs on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans. World Health Organization; 2018. Available at: https://play.google.com/store/books/details?id=YCWguAEACAAJ.