Har du noen gang sovet på knærne, liggende over kanten av sengen? En av våre gjester måtte sove slik på grunn av sin alvorlige astma. Erik Sømme, tidligere leder på Fredheim, forteller historiene om to astmatikere som på forskjellige tidspunkter besøkte Fredheim. Han deler deres utfordringer og den nesten mirakuløse kraften som helhetlig livsstilsmedisin noen ganger kan utøve.
Historien om Nordlendingen og Solveig
I mange år hadde hun hatt vondt i musklene. Det verket i hele kroppen. Muskler og ledd var stive, noe som gjorde livet strevsomt og til tider svært smertefullt. Alt som skulle gjøres måtte gjøres i langsomt tempo. Friluftsliv, som tidligere var en høyt aktuell aktivitet, var blitt til en smertefull opplevelse. Spesielt etter turer i skog og mark, var smertene ille. Det brant i brystet og pusten var dårlig i mange timer etterpå. Ikke sjelden ble nattesøvnen helt ødelagt. Astmaen akselererte muskelsmertene når hun anstrengte seg.
Hver gang vi har gjester på Fredheim med astma, blir jeg minnet om nordlendingen som var her for flere år siden. Sjelden, om noen gang, har jeg sett noen så hardt rammet av astma. ”Jeg har ikke sovet på ryggen på to år”, fortalte han da han kom til Fredheim. Han sov på knærne - bøyd over sengen. Fire ganger hver time gjennom hele natten måtte han opp for å hoste og harke og få opp slim. Femti meter var alt han orket å gå. Men etter fire uker gikk han fem kilometer og sov på ryggen i senga si.
Med den historien i bakhodet, var jeg spent på hva som ville skje med Solveig. Det er lørdagskveld, og jeg holder foredrag hvor jeg blant annet forteller om erfaringer vi har hatt med gjester opp igjennom årene. Solveig avbryter meg og spør om å få ordet. Det får hun, og hun forteller:
"Det jeg sier nå, sier jeg med tårer i øyene, for det som har skjedd med meg er helt fantastisk. Se på hendene mine. De var helt stive da jeg kom hit for en uke siden. Jeg kunne ikke legge hele håndflaten fatt ned på bordet. Men se hva jeg gjør nå (hun legger hånden flatt på bordet og folk klapper) - uten smerte! Men dette er bare en del av mirakelet som er skjedd meg. På turen i dag tenkte jeg at jeg skulle presse meg litt, så jeg stod skikkelig på. Alle kilometerne (6,2) gikk unna i full fart, jeg lå hele tiden fremst i gruppa. Når jeg sitter her i kveld kjenner jeg ingen smerter i brystet - bare en god slitenhet. Det er mange år siden det var mulig for meg å gjøre det jeg har gjort i dag.”
Refleksjon
Solveigs reise er en kraftig påminnelse om potensialet for bedringsmuligheter med riktig støtte og miljø. Hennes erfaring på Fredheim viser at noen ganger er litt støtte og et sunt miljø alt som skal til for betydelige, nesten mirakuløse, forbedringer. Hvis Solveigs historie resonnerer med deg, vurder å utforske ressursene og programmene ved Fredheim Livsstilssenter. Kanskje du også finner veien til et sunnere og mer levende liv.
Anbefalt videre lesning
Vi kan også anbefale disse bloggene for videre lesning!