For tiden jobber vi med diabetes type 2 og publiserer informasjon om dette. Nå vil vi fortelle om en Fredheim-gjest som foretrekker å være anonym. Denne personen slet mye med diabetes og dens innvirkning på den mentale helsen. Historien viser hvor tøft diabetes kan være, men også at det kan være håp.
Anonym erfaring
Flere i min familie har diabetes. Derfor kom det ikke som en overraskelse da jeg fikk diabetes type 2 for ca. 15 år siden. Jeg ble rammet av en kraftig lungebetennelse med bronkitt og utviklet både astma og diabetes samtidig. Allmenntilstanden ble dårlig en stund, og jeg måtte hvile mye på grunn av tretthet og utmattelse, og jeg ble vant til å gå jevnlig til fastlegen. Etter hvert begynte jeg å måle blodsukkeret daglig.
De første årene regulerte jeg sykdommen med kosthold og mosjon, men etter hvert ble jeg mer og mer umotivert. Jeg så dessverre ikke resultater av trening og sunt kosthold - det fastende blodsukkeret var fortsatt veldig høyt. Dette gjorde at jeg ble likeglad. De neste to årene spiste jeg det jeg hadde lyst på, uavhengig av om det var sunt eller ikke, og gikk sjelden til fastlegen. Jeg ønsket ikke å ha sykdommen og lot som jeg ikke hadde den. Kanskje det også var en sorgreaksjon over å ha fått en kronisk sykdom.
Resultatet ble selvsagt et svært høyt blodsukker, og som sykepleier forstod jeg at noe måtte gjøres. Jeg valgte å bli aktivt med i Diabetesforbundet lokalt, og sakte men sikkert ble livsstilen bedre. Behandlingsmål ble satt opp, og den første tiden måtte dosene med medisin økes, siden sykdomsbildet hadde endret seg. Innen jeg kom til Fredheim hadde langtidsblodsukkeret sunket fra 8,8 til 6,8 mmol/1. Så kom jeg til Fredheim - ikke bare i en, men hele to 10-dagers perioder. Her fikk jeg en unik mulighet til å prøve vegankost kombinert med trening. Etter bare 3-4 dager kunne Forxiga-tablettene seponeres, og etter 3 dager i andre opphold ble også Amaryl-tablettene seponert. Ikke bare ble blodsukkeret mye bedre, men også kolesterol- og triglyseridverdiene ble lavere. Vekten har gått ned og kondisjonen har gått opp, og sist men ikke minst - energien og livsmotet har kommet tilbake!
Plantebasert kost har med andre ord gjort underverker for min diabetes. Kombinert med trening og faste mellom de tre hovedmåltidene (dvs. ingen mellommåltider), er dette medisin for kroppen min. Denne erfaringen har gjort at jeg virkelig skal endre livsstilen for godt - det er ingen grunn til å stoppe den gode utviklingen!
Mine refleksjoner om historien
Å se dette: gjenvunnet håp og mot til å leve, er en av de største belønningene du kan få som helsearbeider. Da føler du at du gjør noe meningsfullt, noe som gjør livet til folk bedre. Selv om ikke alt er på skinner eller lykkelig noen sinne, selv om du vet at kampene deres ikke er over, og selv om ikke alle lykkes etter at de forlater Fredheim - vil de fortsatt ha vissheten om at mer er mulig enn de tidligere trodde. Og diabetes er ekstra tilfredsstillende å jobbe med, ettersom man kan oppnå synlige forbedringer så raskt! Her er to artikler som virkelig kan anbefales for deg som vil vite mer:
- Lås opp hemmelighetene til blodsukker og bedre diabeteskontroll
- Er vektnedgang eneste vei ut av diabetes type 2?
