Trening Livsstil

Trening og hvordan blodsukkeret påvirker humør, vekt og helse

Jan 30, 2023 2:10:59 AM by Mathias Lillbäck

Blodsukker - hvorfor bry seg? Vi skal se på mange fordeler med å kontrollere blodsukkeret. Det spenner seg fra mindre sultfølelse og slankere midje, til bedre energi og humør gjennom dagen, til mindre risiko for sykdommer som diabetes og hjertesykdom. Vi vil se spesifikt på hvordan trening kan hjelpe og svare på spørsmål som hvor stor effekt du kan forvente, hvordan ulike typer og intensiteter av trening kan hjelpe på ulike måter, og mer.

Hvorfor et stabilt blodsukker er viktig

Blodsukkerkontroll er spesielt viktig for diabetikere, men selv de som er i bedre stand til å håndtere karbohydrater kan høste betydelige fordeler av å passe på å holde det mer stabilt. Blodet vårt transporterer mye forskjellig rundt i kroppen, og glukose eller det vi kaller blodsukker er noe av det blodet frakter. Når det kommer til blodsukker har alle fordel av å holde det på et stabilt nivå, og kroppen prøver å holde det slik - på et nivå mellom 70 - 110 mg/dL. Det er alvorlige problemer knyttet til at blodsukkeret blir enten for lavt eller for høyt. Hjernen er et sensitivt organ, så både ekstremt høyt og ekstremt lavt blodsukker kan føre til et såkalt diabetisk koma, som i sin tur kan føre til død. De fleste kommer aldri i nærheten av dette, men det er problemer selv med mindre avvik fra normalområdet for blodsukker.

Helserisiko med diabetes og prediabetes

Diabetes er en sykdom der kroppen har problemer med å få blodsukkeret ut av blodet. Dette gjør at blodsukkernivået er høyere enn det burde hvis det ikke kontrolleres. Høyt blodsukker over lang tid vil sakte men sikkert skade mange deler av kroppen, inkludert nyrer, nerver, øyne og blodårer.1 Dette er grunnen til at blindhet er relativt vanlig for langtidsdiabetikere, og en del av grunnen til at diabetikere har en mye høyere forekomst av hjerte- og karsykdommer enn befolkningen generelt.2 Prediabetes er når blodsukkeret er høyere enn normalt, men ennå ikke høyt nok til å bli diagnostisert som diabetes. Det at til og med de med bare litt forhøyet blodsukkernivå har høyere risiko for å få for eksempel hjerte- og karsykdommer og nyreproblemer viser at vi virkelig ønsker å holde blodsukkeret stabilt innenfor normalområdet.3

Hvor vanlig er problemer med blodsukkeret?

I Norge som i nesten hele resten av verden har diabetes og prediabetes økt. Antall personer i Norge som bruker medisiner for å senke blodsukkeret har økt med om lag 40 % mellom 2004 og 2016.4 I en undersøkelse med over 50 tusen mennesker i regionen Nord-Trøndelag hadde 6 % diabetes, hvorav omtrent én av ti var udiagnostisert og tidligere ikke klar over det.5 Jo eldre mennesker blir desto vanligere er det å ha diabetes og prediabetes, så i en alder av 80 år er diabetesfrekvensen nesten dobbelt så stor som landsgjennomsnittet.4 Gravide er i faresonen for svangerskapsdiabetes, og tall viser at over 10 % av gravide i Norge får svangerskapsdiabetes, og disse kvinnene har også større risiko for å utvikle diabetes type 2 senere. Saminor-undersøkelsen som tok for seg 10 kommuner i Nord-Norge viser at rundt én av tre i alderen 40-60 år har prediabetes.6 Den tidligere nevnte undersøkelsen i Nord-Trøndelag viser mye lavere prediabetes, kun rundt 6 %.5 Uansett er det mange mennesker som har problemer med blodsukkeret, og mange er ikke engang klar over det.

Hvordan blodsukker påvirker sultfølelse, spising og vektøkning

Blodsukker utenfor normalområdet gir ikke bare langsiktig risiko for forskjellige livsstilssykdommer og skade på kroppens organer, men det har også innvirkning på sultfølelse og til sist vektkontroll. Blodsukkeret overvåkes av hjernen og er en viktig faktor som er med på å styre vår sultfølelse og spiseatferd.7,8 Evnen til å holde blodsukkeret stabilt betyr mindre svingninger BÅDE OPP OG NED. La oss sammenligne to fiktive personer. De spiser samme mengde kalorier ved ett måltid. Personen med god evne til å holde blodsukkernivået stabilt vil få en mindre økning i blodsukkeret etter måltidet, men vil også holde blodsukkeret på et høyere nivå over lengre tid. Personen med dårlig blodsukkerkontroll vil først få en rask blodsukkerstigning, men en stund senere vil det synke og føre til at denne personen blir mye mer sulten enn den første. På denne måten fører dårlig evne til å regulere blodsukkeret også til overspising og vektøkning. Den samme effekten kan vises ved at en og samme person (uavhengig av evne til å regulere blodsukkeret) spiser to forskjellige måltider. Begge måltidene har samme mengde kalorier og karbohydrater, men det ene fordøyes mye raskere og fører til en rask økning i blodsukkeret etterfulgt av en rask nedgang og sultfølelse, mens det andre resulterer i en mye mer stabil blodsukkerkurve og mindre sultfølelse.9

Hvordan blodsukkernivå påvirker humør og energi

En meget godt utviklet og interessant studie fra 2016 viser at blodsukkersvingninger ikke bare påvirker sultfølelse, men også energi og humør.10 Deltakerne i studien ble delt inn i to grupper. Deltakerne fikk to forskjellige dietter. Begge diettene ble designet for å være så like som mulig på alle måter bortsett fra én. Begge hadde samme mengde kalorier, fett, karbohydrater og protein. Men typene karbohydrater var forskjellige. Man prøvde å få karbohydratene til å absorberes så raskt som mulig med hvitt brød, tranebærjuice og gelébønner. Mens den andre hadde langsommere absorpsjonsmuligheter som fullkorn, belgfrukter og sjokolade. En av gruppene startet med dietten som hadde raske karbohydrater i 28 dager. Etter 28 dagers pause hvor de spiste det de pleide, gjennomførte den samme gruppen dietten med langsomme karbohydrater i nye 28 dager. Den andre gruppen gjorde det i omvendt rekkefølge. Legg merke til at de fikk all maten tilsendt, så alt de spiste ble nøye kontrollert, de samlet til og med inn og veide all restemat for å sikre at folk spiste like mye mat ved begge diettene. Så, hva ble resultatene? Dietten med raske karbohydrater resulterte i 38 % høyere skår av depressivitet og 26 % høyere forekomst av tretthet enn dietten med langsomme karbohydrater. Dette viser at dietten med mer langsomme karbohydrater ga både bedre humør og mer energi. Merk igjen at begge diettene hadde samme mengde karbohydrater, så dette illustrerer viktigheten av at det ikke er mengden karbohydrater, men vår evne til å holde blodsukkeret på et jevnt nivå som betyr noe. Interessant nok er dietten med raske karbohydrater, altså den dårlige, faktisk veldig lik en typisk diett i den vestlige verden, mens den andre dietten med langsomme karbohydrater ligner mer på en middelhavsdiett eller en tradisjonell diett.

Hvordan kan vi holde blodsukkeret stabilt?

Vår evne til å holde blodsukkeret stabilt er veldig viktig av mange grunner, men hvordan kan vi gjøre det? En måte som vi allerede har sett er å spise en diett med mest langsomme karbohydrater. Den amerikanske diabetesforeningen peker på tre hovedmåter for å behandle diabetes og kontrollere blodsukkeret.11 Nemlig kosthold, medisiner og trening. Vi skal nå se på hvordan vi kan bruke trening på best mulig måte for å gjøre kroppen vår bedre rustet til å bufre blodsukkeret og holde det innenfor et sunt nivå; verken for høyt eller for lavt.

Hvordan hjelper trening på blodsukkeret vårt?

Det er lett å se hvordan det vi spiser kan påvirke blodsukkeret vårt, men hvordan kan trening hjelpe? Faktisk på overraskende mange måter! Blodsukker eller glukose er kroppens viktigste drivstoff. Når vi har for mye i blodet, produserer betacellene i bukspyttkjertelen hormonet insulin som sender glukosen fra blodet enten til fettceller hvor det blir til fett, eller inn i musklene hvor det lagres som glykogen, eller inn i leveren hvor det kan lagres enten som et fett eller som glykogen. Ved diabetes type 1 har kroppen angrepet og ødelagt bukspyttkjertelcellene. Derfor kan man kun produsere lite eller ingen insulin. Diabetes type 2 oppstår når bukspyttkjertelen av forskjellige årsaker blir "utbrent" ved å måtte produsere stadig mer insulin. Insulinresistens er hvor samme mengde insulin blir mindre effektiv og kan fjerne mindre glukose fra blodet. Så vi har minst tre mulige måter trening kan hjelpe på, produksjonen av insulin, dens effektivitet og kapasiteten til de forskjellige lagringsstedene.

Det har vist seg at trening kan forbedre funksjonen til bukspyttkjertelen og beskytte cellene, slik at vi kan fortsette å produsere nok insulin.12 Trening kan også bidra til å holde insulinet mer effektivt ved å hjelpe oss å holde en lavere vekt. En av måtene insulinet vårt blir mindre effektivt på, det vi kaller insulinresistens, er når vi bærer overflødig kroppsfett. Til slutt forbedrer trening også vår evne til å ta opp og lagre blodsukker ved å påvirke musklene våre på en rekke måter:

  • Økning i musklenes følsomhet for insulin
  • Økning av opptaket når musklene trekker seg sammen
  • Flere kapillærer i muskler som øker kapasiteten til å absorbere glukose
  • Økt størrelse på muskler slik at de kan ta opp mer

 

Hvor mye kan det hjelpe?

Den vanligste målingen som brukes for å beregne blodsukker over lengre tid kalles HbA1c (Langtidsblodsukker). Målingen fungerer ved å sjekke hvor mye av hemoglobinet i våre røde blodceller som har reagert med sukker. En verdi på dette under 5,7 % er normalt og en verdi over 6,5 % er indikerer at man har diabetes.13 Så forskjellen mellom normalfunksjon og diabetes er ganske liten, bare 0,8 %. De som ligger innenfor de 0,8 % er prediabetikere. En oppsummering av ulike studier der de brukte trening viser at nettopp trening kan senke resultatet ved en slik måling med i gjennomsnitt 0,67 %; nesten hele spennet mellom normalfunksjon og diabetes!14 

Hvilken type trening er best?

En studie fra 2007 sammenlignet tre ulike treningsgrupper for personer med diabetes type 2.15 En gruppe trente styrke, den andre aerob trening, den tredje en kombinasjon av begge. Studien viste at alle de tre gruppene forbedret langtidsblodsukkeret (HbA1c), den aerobe treningen gjorde det litt bedre enn styrketreningen, men den desidert beste gjorde en kombinasjon av begge. Problemet med denne studien var at gruppen som utførte begge treningsformene trente mer enn de to andre gruppene. Så en senere studie fra 2010 sørget for å la alle grupper trene i like lang tid.16 Dette resulterte i at gruppen som brukte både styrketrening og aerob trening faktisk forbrente mindre kalorier enn gruppen med kun aerob trening. Likevel var det gruppen som kombinerte treningsformene som fortsatt forbedret blodsukkeret mer enn noen av de andre gruppene. Senere oppsummeringer hvor de ser på flere studier har trukket den samme konklusjonen, balansen i funnene peker på at det er litt bedre å kombinere ulike treningstyper.17

Årsaken til dette skyldes sannsynligvis at ulike typer trening gir ulike effekter, og når man kombinerer ulike typer får man en synergistisk effekt. For eksempel er styrketrening bedre for å bygge muskelmasse og øke lagringskapasiteten til blodsukker, mens aerob trening har andre fordeler.12,18

Høyintensiv intervalltrening er også studert. En dansk studie viste at intervalltrening var like effektiv eller enda bedre enn vanlig aerob trening selv om varigheten av treningen bare var omtrent halvparten.19 Begge gruppene gjorde en 5 minutters oppvarming sammen, deretter syklet den ene treningsgruppen i 40 minutter med aerob trening, mens gruppen med intervalltrening syklet i ti ett-minutts-intervaller brutt opp med ett minutts aktive hvilepauser hvor de syklet med mye mindre intensitet. Begge gruppene gjorde dette tre ganger i uken. Den amerikanske diabetesforeningen peker også på tre ulike studier som støtter ideen om at intervalltrening eller sportsaktiviteter (som ofte betyr variert intensitet) er forbundet med et mer stabilt blodsukker enn vanlig aerob trening som jogging eller sykling.11

Til slutt skal vi ikke glemme enkle hverdagsaktiviteter som å gå, stå, hagearbeid, rydde i huset osv. Selv om mer intens trening har større fordeler, er det også viktig å unngå å være stillesittende for lenge. Hos personer med risiko for å utvikle diabetes type 2 er det å være inaktiv knyttet til dårligere blodsukker.11 Hvert 20. til 30. minutt med inaktivitet - prøv å gjøre litt lett aktivitet som å stå eller gå. Dette trenger ikke være langt, mindre enn 5 minutter er nok. Og dette har vist seg å forbedre blodsukkeret hos overvektige, eller personer med dårlig blodsukkerkontroll.

Hvor hardt bør du trene?

Det er egentlig bare to kjappe ting å si om intensitet. For det første må intensiteten være i forhold til nåværende kondisjonsnivå.20 En langsom tur på flat mark kan være nok for noen, mens andre kan trenge mye mer. En generell veiledning er å gå etter prat- og plystretesten. Hvis du kan plystre mens du trener, er intensiteten lav. Hvis du kan snakke, men ikke plystre, er det moderat. Hvis du har problemer med å si hele setninger, er intensiteten kraftig til høy. For det andre så konkluderer en oppsummering av 27 studier at så lenge du tåler det vil høyere intensitet være best for å oppnå bedre blodsukkerkontroll.21

Hvor lenge og hvor ofte bør du trene?

En gjennomgang fra 2022 som så på 26 relevante studier som ønsket å svare på dette spørsmålet, fant at mer trening er bedre, men det kan være en øvre grense for fordelen ved omtrent 100 minutter per uke med moderat til kraftig trening.22 Så ifølge denne artikkelen er enhver mengde trening bra, og hvis du kan få til rundt 100 minutter i uken med litt mer intens trening, vil du sannsynligvis ha fått det meste av blodsukkerfordelene du kan få. Likevel har andre studier pekt på det faktum at det kan være enda flere fordeler selv etter 100 minutters trening per uke. En dansk studie på diabetespasienter så fordeler selv ved mye høyere treningsvolum.23 Gruppen som trente minst gjorde 178 minutter per uke, mellomgruppen 296 minutter, og gruppen med høyest treningsmengde fullførte 380 minutter! De to gruppene som brukte flest minutter hadde mye større forbedringer enn gruppen med “bare” 178 minutter. De trengte å ta mye mindre medisin for blodsukkeret, og fikk forbedringer også på flere andre områder. Så hvordan bør du fordele treningen i løpet av uken? Du får en umiddelbar effekt av blodsukkersenking i opptil to timer etter at du har sluttet å trene, og økt insulinfølsomhet i minst 16 timer etter.24 Dette viser at noen effekter varer en stund, samtidig er det vanligvis best å spre treningen utover uken i stedet for å gjøre alt på bare én eller to dager. Den amerikanske diabetesforeningen anbefaler å aldri gå mer enn to dager uten trening.11

Spiller det noen rolle når på dagen du trener?

En studie som sammenlignet intervaller med høy intensitet enten om morgenen eller ettermiddagen for diabetespasienter, så bedre kortsiktige resultater fra ettermiddagstreningen.25 Dette er sannsynligvis på grunn av hvordan døgnrytmen påvirker kroppen. Men forfatterne av studien påpeker fortsatt at vi ikke kjenner langtidseffektene, og at det er behov for flere studier. Så, i det minste, når det gjelder trening med høy intensitet, har vi noen grunner for å gjøre det på ettermiddagen.

Er det trygt for personer med diabetes å trene?

Generelt er risikoen for komplikasjoner fra trening for personer med diabetes type 2 lav.26 Men treningen må selvfølgelig tilpasses personens nåværende helse- og kondisjonsnivå. Selv for helt friske mennesker er det alltid tilrådelig å starte lett og gradvis øke mengden og intensiteten av trening over uker og måneder. Selv om risikoen er lav, innebærer det fortsatt en risiko. Blodsukkeret kan bli for lavt, men dette kan motvirkes ved nøye overvåking og alltid ha ekstra karbohydrater for hånden.1 Diabetikere er også mer følsomme for varme fordi de har mindre blodtilførsel til huden og svetter mindre. Så konklusjonen er at diabetikere, selv de med diabetes type 1, bør lære å trene på en trygg måte.

Oppsummering og et avsluttende tips

Hvorfor er blodsukkerkontroll viktig? For høyt eller for lavt blodsukker kan føre til mange problemer, inkludert ulike skader på kroppens organer som øyne og nyrer, samt økt risiko for enkelte sykdommer som hjerte- og karsykdommer. Et stabilt blodsukker hjelper også på både humøret og energien samt på sultfølelsen og det å holde seg slank.

Medisiner, kosthold og trening er de tre viktigste måtene å kontrollere blodsukkeret på, hva er treningsanbefalingene for blodsukkerkontroll? Ulike treningstyper har ulike og komplementære fordeler, så kombinér både aerob trening og styrketrening. I tillegg kan intervalltrening og trening med variert intensitet som lagidrett være en måte å få samme effekt på kortere tid. Dessuten er det viktig å aldri være stillesittende for lenge, og selv korte pauser der du står eller går kan gi positive effekter. Når det kommer til treningsintensitet må den tilpasses ditt nivå, men i det lange løp er det fordelaktig å strebe etter å presse intensiteten innenfor det du tåler. Jo mer trening dess bedre, selv om det kan være en avtagende effekt når du trener mye, og prøv å fordel treningen ganske jevnt i løpet av uken. Ha aldri mer enn to dager uten trening! Trening med høy intensitet på ettermiddagen kan lønne seg, i det minste på kort sikt.

Tips! Mange synes skrittellere eller aktivitetsmålere som smartklokker er en god måte å spore aktiviteten sin, sette mål og holde motivasjonen oppe. Skrittellere har blitt studert mye og har for eksempel vist seg å hjelpe mennesker med diabetes type 2 i å øke det daglige antallet med 1882 skritt!11 Et realistisk mål som nesten alle kan strebe etter å nå er minst 7500 skritt per dag.  Les mer om livsstil, trening og helse på vår helseblogg, eller abonner nedenfor.

Abonner på bloggen

 

Anbefalt videre lesning


Referanser

  1. Seman A, Hafiz M. Exercise and type 2 diabetes: a review on exercise recommendation, mechanism of action, exercise-related risk and innovative exercise approach / Mohamad Hafiz Abu Seman. Gading Journal of Science and Technology 2022;5:1–9. Available at: https://ir.uitm.edu.my/id/eprint/66710/
  2. Glovaci D, Fan W, Wong ND. Epidemiology of Diabetes Mellitus and Cardiovascular Disease. Curr Cardiol Rep 2019;21:21. Available at: http://dx.doi.org/10.1007/s11886-019-1107-y
  3. Schlesinger S, Neuenschwander M, Barbaresko J, et al. Prediabetes and risk of mortality, diabetes-related complications and comorbidities: umbrella review of meta-analyses of prospective studies. Diabetologia 2022;65:275–285. Available at: http://dx.doi.org/10.1007/s00125-021-05592-3
  4. Anon. Diabetes in Norway. Norwegian Institute of Public Health. Available at: https://www.fhi.no/en/op/hin/health-disease/diabetes-in-norway---public-health-/
  5. Bjarkø VV, Haug EB, Sørgjerd EP, et al. Undiagnosed diabetes: Prevalence and cardiovascular risk profile in a population-based study of 52,856 individuals. The HUNT Study, Norway. Diabet Med 2022;39:e14829. Available at: http://dx.doi.org/10.1111/dme.14829
  6. Naseribafrouei A, Eliassen B-M, Melhus M, et al. Prevalence of pre-diabetes and type 2 diabetes mellitus among Sami and non-Sami men and women in Northern Norway - The SAMINOR 2 Clinical Survey. Int J Circumpolar Health 2018;77:1463786. Available at: http://dx.doi.org/10.1080/22423982.2018.1463786
  7. Marty N, Dallaporta M, Thorens B. Brain glucose sensing, counterregulation, and energy homeostasis. Physiology 2007;22:241–251. Available at: http://dx.doi.org/10.1152/physiol.00010.2007
  8. Melanson KJ, Westerterp-Plantenga MS, Saris WH, et al. Blood glucose patterns and appetite in time-blinded humans: carbohydrate versus fat. Am J Physiol 1999;277:R337–45. Available at: http://dx.doi.org/10.1152/ajpregu.1999.277.2.R337
  9. Lennerz BS, Alsop DC, Holsen LM, et al. Effects of dietary glycemic index on brain regions related to reward and craving in men. Am J Clin Nutr 2013;98:641–647. Available at: http://dx.doi.org/10.3945/ajcn.113.064113
  10. Breymeyer KL, Lampe JW, McGregor BA, Neuhouser ML. Subjective mood and energy levels of healthy weight and overweight/obese healthy adults on high-and low-glycemic load experimental diets. Appetite 2016;107:253–259. Available at: http://dx.doi.org/10.1016/j.appet.2016.08.008
  11. Colberg SR, Sigal RJ, Yardley JE, et al. Physical Activity/Exercise and Diabetes: A Position Statement of the American Diabetes Association. Diabetes Care 2016;39:2065–2079. Available at: http://dx.doi.org/10.2337/dc16-1728
  12. Musa DI, Omachi S. Exercise as Medicine in The Management of Type2 Diabetes Mellitus: An Overview. International Journal of Epidemiology and Public Health Research 2021;1. Available at: https://www.researchgate.net/profile/Danladi-Musa/publication/357152187_Exercise_as_Medicine_in_The_Management_of_Type2_Diabetes_Mellitus_An_Overview/links/61bdbc101d88475981fa3044/Exercise-as-Medicine-in-The-Management-of-Type2-Diabetes-Mellitus-An-Overview.pdf
  13. Anon. Diagnosis. Available at: https://diabetes.org/diabetes/a1c/diagnosis
  14. Umpierre D, Ribeiro PAB, Kramer CK, et al. Physical activity advice only or structured exercise training and association with HbA1c levels in type 2 diabetes: a systematic review and meta-analysis. JAMA 2011;305:1790–1799. Available at: http://dx.doi.org/10.1001/jama.2011.576
  15. Sigal RJ, Kenny GP, Boulé NG, et al. Effects of aerobic training, resistance training, or both on glycemic control in type 2 diabetes: a randomized trial. Ann Intern Med 2007;147:357–369. Available at: http://dx.doi.org/10.7326/0003-4819-147-6-200709180-00005
  16. Church TS, Blair SN, Cocreham S, et al. Effects of aerobic and resistance training on hemoglobin A1c levels in patients with type 2 diabetes: a randomized controlled trial. JAMA 2010;304:2253–2262. Available at: http://dx.doi.org/10.1001/jama.2010.1710
  17. Mannucci E, Bonifazi A, Monami M. Comparison between different types of exercise training in patients with type 2 diabetes mellitus: A systematic review and network metanalysis of randomized controlled trials. Nutr Metab Cardiovasc Dis 2021;31:1985–1992. Available at: http://dx.doi.org/10.1016/j.numecd.2021.02.030
  18. Williams Andrew, Radford Jan, O’Brien Jane, Davison Kade. Type 2 diabetes and the medicine of exercise: The role of general practice in ensuring exercise is part of every patient’s plan. Aust J Gen Pract. Available at: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32233344/
  19. Winding KM, Munch GW, Iepsen UW, et al. The effect on glycaemic control of low-volume high-intensity interval training versus endurance training in individuals with type 2 diabetes. Diabetes Obes Metab 2018;20:1131–1139. Available at: http://dx.doi.org/10.1111/dom.13198
  20. Williams A, Radford J, O’Brien J, Davison K. Type 2 diabetes and the medicine of exercise: The role of general practice in ensuring exercise is part of every patient’s plan. Aust J Gen Pract 2020;49:189–193. Available at: http://dx.doi.org/10.31128/AJGP-09-19-5091
  21. Grace A, Chan E, Giallauria F, et al. Clinical outcomes and glycaemic responses to different aerobic exercise training intensities in type II diabetes: a systematic review and meta-analysis. Cardiovasc Diabetol 2017;16:37. Available at: http://dx.doi.org/10.1186/s12933-017-0518-6
  22. Jayedi A, Emadi A, Shab-Bidar S. Dose-Dependent Effect of Supervised Aerobic Exercise on HbA1c in Patients with Type 2 Diabetes: A Meta-analysis of Randomized Controlled Trials. Sports Med 2022;52:1919–1938. Available at: http://dx.doi.org/10.1007/s40279-022-01673-4
  23. MacDonald CS, Johansen MY, Nielsen SM, et al. Dose-Response Effects of Exercise on Glucose-Lowering Medications for Type 2 Diabetes: A Secondary Analysis of a Randomized Clinical Trial. Mayo Clin Proc 2020;95:488–503. Available at: http://dx.doi.org/10.1016/j.mayocp.2019.09.005
  24. Borghouts LB, Keizer HA. Exercise and insulin sensitivity: a review. Int J Sports Med 2000;21:1–12. Available at: http://dx.doi.org/10.1055/s-2000-8847
  25. Savikj M, Gabriel BM, Alm PS, et al. Afternoon exercise is more efficacious than morning exercise at improving blood glucose levels in individuals with type 2 diabetes: a randomised crossover trial. Diabetologia 2019;62:233–237. Available at: http://dx.doi.org/10.1007/s00125-018-4767-z
  26. Kirwan JP, Sacks J, Nieuwoudt S. The essential role of exercise in the management of type 2 diabetes. Cleve Clin J Med 2017;84:S15–S21. Available at: http://dx.doi.org/10.3949/ccjm.84.s1.03
Mathias Lillbäck

Legg igjen en kommentar