Livet er langt ifra lett bestandig. At vi må gå igjennom og gjøre vanskelige ting er uunngåelig. Kan det gjøre oss godt å kjenne litt på smerte eller stress iblant? Det kan faktisk være positivt for både økt produktivitet og livene våre generelt, om en kan holde ut og bedre håndtere stress og smerte.
Vår evne til å håndtere og tåle ting forbundet med stress, smerte og andre negative følelser er en viktig del av produktivitet. Vår kapasitet til å holde ut er spesielt knyttet til produktivitet via vår evne til selvkontroll. Et av de tydeligste uttrykk for selvkontroll er evnen til å villig gå inn i smerte og andre vanskelige ting fordi vi vet at det trengs.
Alle vet at stress kan føre til dårlig helse, både fra det vi har lært og ut ifra egen erfaring. Likevel tror jeg at jeg kan få de fleste til å innrømme at stress er noe av det mest fantastiske som finnes, i hvert fall i spesifikke situasjoner. Hør her; dette er noen av effektene som følger med stress: økt energi, økt puls, skarpere kognitive evner som økt oppmerksomhet og konsentrasjon.2 Jeg hadde knapt trengt å referere til vitenskap. Min egen og andres erfaring hadde vært nok. Det finnes ingen bedre mirakelkur for å få noe vanskelig gjort enn stress. Vi kan til og med si at stress er den absolutt største påvirkning til produktivitetsøkning som finnes.
For mange er det KUN stress over tidsfrister som kan få dem til å takle skolearbeid, arbeidsoppgaver og andre ting som oppleves anstrengende. Med dette ønsker jeg ikke å si at stress alltid er bra. Stress føles stressende, opplevelsen i seg selv er ikke noe vi liker, selv om det gjør oss mer produktive. Sterkt stress motiverer og presser oss gjennom en følelse av trussel og katastrofe. Langvarig stress kan ha mange negative effekter på helsen.3
En effekt av langvarig stress som mange ikke kjenner til, er at kroppen utvikler motstand mot stresshormoner.2 Dessverre betyr dette at negative konsekvenser av stress forsterkes mens positive svekkes. Hvordan kan vi bedre håndtere stress, både slik at vi kan dra nytte av stressets positive kortsiktige effekter som økt energi og produktivitet, men samtidig unngå de negative konsekvensene?
Tjueto eliteutøvere ble utfordret av 22 friske, men utrente menn i en stresstest.4 Det er kanskje logisk at utøvere kan håndtere fysisk stress fra hard trening bedre enn andre, men hva med annet type stress? Hvordan skulle de testes? Med en av menneskehetens mest vanlige og største frykt - å holde en offentlig tale. De målte stresshormoner i spyttet, men også på puls og humør. Linjen med de svarte rutene viser stresshormonene til eliteutøverne, og streken med hvite de utrente.
Den grå linjen tilsvarer de 10 minuttene de snakket foran publikum. Som du ser var det stor forskjell. Dette resultatet bekreftes av andre studier,2 trening får oss virkelig til å reagere mindre på både fysisk og mentalt stress, og det kan sees ikke bare på hvordan vi har det, men også på pulsen og hormonene. Trening er et av de mest effektive verktøyene vi har mot de negative konsekvensene av stress.
Trening kan også hjelpe oss mot smerter. Og nå snakker vi ikke engang om hvordan det kan bidra til å holde kroppen vår sunn og rehabilitere ting som nakke-, rygg- og knesmerter. Du har sikkert selv erfart hvordan du ikke engang kjenner kutt og blåmerker når svetten renner under en intens treningsøkt. Denne bedøvende effekten går imidlertid raskt over; i løpet av 5-30 minutter etter en treningsøkt.5
Trening påvirker også vår opplevelse av smerte på en mer subtil måte. Når vi villig utsetter oss selv for smerte, kan selve forholdet vårt til det endre seg. På denne måten kan ulike treningsformer påvirke smerte ulikt, selv om de ellers har veldig lik effekt. I en studie som sammenlignet høyintensiv intervalltrening med en annen form for kondisjonstrening, viste det seg at den mer smertefulle intervalltreningen ga en økning på 40% i smertetoleranse, mens den andre ikke ga noen åpenbar endring i det hele tatt.6 Dette til tross for at begge treningsformene økte deltakernes kondisjon likt.
Det er viktig å påpeke at dette ikke handler om at de føler mindre smerte. Når man måler smerteterskel, det vil si når folk først merker at noe blir smertefullt, skiller ikke smerteterskelen seg mellom de som praktiserte smertefulle treningsformer og andre.5 Det som i stedet har endret seg er forholdet til smerte, like mye smerte oppleves som mindre truende, og de kan derfor håndtere det bedre.
Vi kan også anbefale disse bloggene for videre lesning!