I dag skal vi se på spørsmål om kolesterol. Spesifikt om kolesterol fra det vi spiser påvirker hjerte- og karsykdommer. Dette er et tema hvor det er mye følelser og meninger. Det er også mye forvirring. Og det er ikke rart at folk er forvirret. Det finnes mange begreper å holde styr på. Kolesterol, LDL, HDL, ulike typer blodprøver for kolesterol og mer. Hva menes med godt og dårlig kolesterol? Spiller kolesterol i blodet noen rolle for hjerte- og karsykdommer? Og kan kolesterol fra det vi spiser øke kolesterolet i blodet? Vi vil prøve å gi litt klarhet i disse spørsmålene slik at du kan føle deg litt mindre forvirret og har et sikrere grunnlag å stå på.
Synet på kolesterol i endring
Dagens hovedfokus er om kolesterol i kostholdet påvirker vår risiko for hjerte- og karsykdommer. De første anbefalingene for å begrense inntaket av kolesterol til 300 milligram per dag ble satt allerede på 1960-tallet.1 Helt siden den gang har forskere diskutert om og hvordan kolesterol fra kostholdet påvirker kolesterolet i blodet, og da i sin tur vår risiko for hjerte- og karsykdommer. Anbefalingene for å begrense kolesterolet i kosten fortsatte i mange år. Det var først på slutten av 1990-tallet at anbefalingene begynte å bli mer aktivt stilt spørsmål ved i lys av data fra nye undersøkelser. I 2015 fjernet USA denne øvre grensen på 300 milligram kolesterol per dag fra anbefalingene sine. Betyr det at saken er avgjort? Spiller ikke kolesterol i kostholdet noen rolle? Før vi ser nærmere på dette spørsmålet, trenger vi litt bakgrunnsinformasjon.
Hva er kolesterol?
Hva er kolesterol? Og hvordan påvirker kolesterol i blodet hjerte- og karsykdommer? Kolesterol er et fettstoff som produseres av alle mennesker og dyr. Det er livsnødvendig, og brukes blant annet i cellemembranen, og til å produsere ulike hormoner som vitamin D, østrogen, testosteron og kortisol. Kroppen kan produsere alt av kolesterolet den trenger selv, så vi trenger ikke få i oss noe utenfra.
Kolesterol og hjerte- og karsykdommer
Kolesterolets tilknytning til hjerte- og karsykdommer kommer fra hvordan kolesterolet transporteres i blodet. Fordi fett ikke løses opp i vann, bruker kroppen spesielle transportproteiner for å transportere kolesterol, og annet fett som triglyserider. Disse såkalte lipoproteinene fungerer som beholdere som fylles med fettet når de skal transporteres i blodet. Det er her vi får navnene LDL og HDL, det som også noen ganger kalles dårlig og godt kolesterol. LDL og HDL er teknisk sett ikke kolesterol i det hele tatt, men bare forskjellige transportmolekyler som blant annet transporterer kolesterol.
Åreforkalkning og LDL
Åreforkalkning betyr at blodårene våre gradvis blokkeres av plakk og øker risikoen for hjerteinfarkt og slag. Det er nettopp når LDL forlater blodet og fester seg til karveggen at slike plakk dannes.2 Nøyaktig hvordan dette skjer er ikke fullt forstått.3 Det kreves at LDL havner i karveggen, men betennelse ser også ut til å være en del av denne prosessen.
Transportproteiner
Hvorfor snakke om kolesterol i det hele tatt når det er disse transportproteinene som forårsaker åreforkalkning? For jo mer blodfett vi har, dess flere transportproteiner trengs. Vi kan sammenligne dette med busser og passasjerer. Det er bussene som skaper problemene, men jo flere passasjerer det er, dess flere busser det trengs. Det som kompliserer det hele er at det er forskjellige størrelser på busser.
Så det er ikke gitt at høyere mengde kolesterol i blodet innebærer flere busser. Noen har store busser med mange passasjerer per buss, og til tross for at de har mye kolesterol i blodet kan de ha lavere risiko enn en annen person som har lite kolesterol spredt på mange busser. Merk deg at ofte når man skal måle LDL måler man bare antall busser (totalt LDL), uten å ta hensyn til hvor store bussene er eller hvor mange som er i hver buss, derfor blir disse blodprøvene relativt upålitelige og kan ikke si så mye om risikoen for åreforkalkning. Merk deg at når man måler LDL så måler man ofte ikke bussene uten passasjerene, og derfor kan disse blodprøvene være relativt upålitelige.
Flere ting som øker risiko for hjerte- og karsykdommer
Det er også viktig å påpeke at disse transportproteinene ikke er de eneste som spiller en rolle og øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Sigaretter øker risikoen, selv om de ikke inneholder noe kolesterol i det hele tatt. For mye salt i kosten påvirker heller ikke kolesterolet vårt, men skader blodårene våre på andre måter.4 Betennelse er også noe som fremskynder åreforkalkning. Betennelse i sin tur kan påvirkes av mange forskjellige ting som kosthold, søvn og sinnstilstand.
Utgjør senket LDL mindre risiko?
Hvordan kan vi være sikre på at mer LDL i blodet fører til økt risiko? Selv om vi ser at transportproteinene kan sette seg fast i blodåreveggene, spiller kanskje mengden ingen rolle? På dette området er vitenskapen tydelig. Dette er fordi data fra flere ulike typer kilder peker i samme retning.5 Medisiner kan senke vårt LDL i blodet, og ulike medisiner kan gjøre det på ulike måter. I studier med medisiner er deltakerne tilfeldig delt inn i ulike grupper hvor noen får ineffektive sukkerpiller og andre får medisiner. Det at slike studier viser redusert risiko dess mer man reduserer LDL i blodet, er den første kilden.
Du kan se det representert av de svarte prikkene og den svarte trendlinjen i diagrammet.5 De røde punktene og den røde trendlinjen viser data fra ulike befolkningsstudier på den generelle befolkningen. Der ser man også at jo høyere LDL det er i blodet, dess større er risikoen for hjerte- og karsykdommer. Den blå linjen kommer fra data fra personer som har genetisk høyere eller lavere LDL. De som genetisk har lave nivåer har god beskyttelse mot hjerte- og karsykdommer, og de som har høyere LDL nivåer har større risiko. Som du kan se viser dataene fra alle disse tre områdene det samme; at jo mer LDL det er i blodet, dess høyere er risikoen. At linjene har forskjellig stigning skyldes nok mest at medisiner først tas senere i livet, når man har begynt å få problemer. En reduksjon rekker da ikke å gjøre like mye nytte som for de som genetisk har et lavere kolesterol gjennom hele livet. Merk deg at risikoen for hjerte- og karsykdommer nærmer seg null når LDL-verdien i blodet blir lav nok.
LDL og risiko henger sammen
Det at disse tre ulike kildene viser så klare sammenhenger gjør at vi med stor sikkerhet kan si at LDL i blodet faktisk er en del av sykdomsprosessen. Dette forsterkes ytterligere av at ulike medisiner senker LDL på ulike måter, og at ulike gener også gjør det på ulike måter. Så det spiller altså ingen rolle hvordan LDL endres, hvis den økes, øker risikoen vi har, og hvis den senkes, reduseres risikoen.
HDL - Det gode kolesterolet?
Hva med HDL – det som vanligvis kalles for det gode kolesterolet? Det er også et navn på et transportprotein. For å oppsummere, har man lenge trodd at høyere HDL kunne beskytte mot hjerte- og karsykdommer, dette fordi befolkningsstudier viste at de med høyere HDL i blodet også har lavere risiko.6 Men når man så tester dette mer direkte ved å se på data der man øker HDL med medisiner, eller hvor HDL er høyt av genetiske årsaker, har man sett at HDL ikke gir noen faktisk beskyttelse, men er nøytralt.7,8 Så det er ingen vits i å prøve å øke HDL for å kompensere for høy LDL.
Har kolesterolet i kosten påvirkning på kolesterolet i blodet?
Vi har sett at en økning i kolesterol i blodet betyr mer LDL i blodet, og derfor en høyere risiko for hjerte- og karsykdommer. Men påvirker kolesterolet i kosten vår, kolesterolet i blodet? Som allerede nevnt har dette vært diskutert lenge i vitenskapen. Merk deg at det er stor enighet og sikkerhet i spørsmålet om kolesterol og LDL i blodet, men at det derimot er mye mindre enighet og sikkerhet om hvordan kolesterolet i kostholdet påvirker. Hva er årsaken til denne uenigheten? Og hvorfor ser vi at man har fjernet den øvre grensen på 300 milligram kolesterol per dag?
At forskere som ser på samme data og er uenige betyr at emnet er komplekst og at effekten av kolesterol i kostholdet ikke kan være enorm. Hvis effekten var stor, ville sammenhengen blitt tydeligere. Mettet fett og transfett viser en tydeligere sammenheng med hjerte- og karsykdommer, og der er forskerne også mye mer enige.1 En ting som kompliserer det hele er at kolesterol og mettet fett ofte går hånd i hånd. De matvarene som inneholder mye kolesterol inneholder vanligvis også mye mettet fett. Så når vi studerer ting som ost, smør og kjøtt, er det vanskelig å skille effekten fra kolesterolet i disse produktene fra det mettede fettet (og andre ting også).
Spiller en forholdsvis liten rolle
Men fra et praktisk synspunkt spiller det ingen rolle nøyaktig hva det er i matvaren som øker risikoen, så lenge vi vet at risikoen er økt. Så for alle matvarer som inneholder mye kolesterol og mettet fett samtidig, vet vi at vi bør unngå dem uavhengig av om kolesterol i kosten er dårlig eller ikke. Det som gjenstår å svare på er om de matvarene som inneholder mye kolesterol, men lite mettet fett og transfett, er ufarlige eller ikke. Dette inkluderer blant annet reker og egg, der egg er både det mest studerte og, blant disse to, den vanligste matvaren.9,1
De to sidene av debatten
Så hva sier forskerne om kolesterol i kostholdet? Vi skal se på eksempler fra begge sider av debatten. De som sier kolesterol i kosten spiller liten eller ingen rolle, og de som sier at vi fortsatt må være forsiktige. Det vi skal se på er oppsummeringsstudier, der forskere prøver å anvende seg av alle tilgjengelige data fra mange forskjellige studier for å svare best mulig på spørsmålet. Dataene som begge sider ser på er de samme, men avhengig av hva de fokuserer på og hvordan de tolker dataene, kommer de til litt forskjellige konklusjoner.
Egg er det forskerne bruker når de vil teste effekten av kolesterol i kosten.1 Så når vi snakker om kolesterol i kosten, snakker vi altså hovedsakelig om egg, fordi de allerede er enige om at maten som inneholder både kolesterol og mettet fett forårsaker åreforkalkning. En oversikt publisert i mai 2022 forklarer at selv om det er noen studier som viser at egg øker LDL i blodet, og øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, så viser andre studier ikke en slik sammenheng, og noen studier viser til og med en beskyttende effekt.1 Derfor konkluderer de med at kolesterol fra kostholdet, og da spesifikt egg, ikke påvirker risikoen for sykdom. De forklarer at selv om kroppen tar opp kolesterol fra kosten, kan kroppen kompensere på ulike måter ved å kontrollere hvor mye som tas opp, men også hvor mye kolesterol kroppen selv produserer. Om denne kompensasjonen klarer å holde kolesterolet på et jevnt nivå i kroppen, uavhengig av hva vi spiser, får kostholdet en liten innvirkning på LDL i blodet.
Hva skjer med kolesterolet vi spiser?
Tom Dayspring er en av USAs ledende eksperter på blodlipider. Han forklarer hvordan opptaket av kolesterol fra tarmen fungerer.10 For det første så absorberes ikke alle former for kolesterol, bare det som kalles for fritt kolesterol. Og av det frie kolesterolet i tarmen kommer kun en liten del fra det vi spiser, den største delen kommer fra kroppens egen produksjon. Kolesterol kan heller ikke trenge ut av tarmen og inn i blodet i kroppen på egenhånd, men må aktivt tas opp av tarmen og transporteres inn i kroppen. Cellene i tarmveggen kan også pumpe kolesterolet tilbake inn i tarmen. Selv leveren kan dumpe overskudd av kolesterol tilbake inn i tarmen.
Individuell variasjon
Kroppen kan altså ta opp kolesterol fra tarmen, så mer kolesterol i kosten kan potensielt påvirke vårt LDL i blodet. Hva resultatet blir avhenger av en rekke faktorer som hvor mye som tas opp, hvor mye som pumpes tilbake, hvordan kroppen justerer sin egen produksjon, og mer. Når det gjelder slike kompliserte prosesser, vil det alltid være en viss individuell variasjon. Det er derfor naturlig å forvente at kolesterol i kosten, i det minste for noen, vil påvirke deres risiko for hjerte- og karsykdommer, i alle fall litt.
Noen absorberer mindre...
Det finnes mennesker med ulike mutasjoner på genet som koder for proteinet som hjelper kolesterolet ut av tarmen og inn i kroppen.11 Disse mutasjonene gjør at kolesterol ikke tas opp fra tarmen. De som har denne mutasjonen har lavere LDL-nivåer i blodet, noe som også sees i en 53% lavere risiko for hjerte- og karsykdommer. Det finnes for øvrig et kolesterolsenkende medikament som virker på samme måte som disse mutasjonene. Medisinen heter ezetimibe og reduserer dermed tarmens evne til å ta opp kolesterol.
Noen absorberer mer…
På den andre siden finnes det også folk som absorberer mer. Omtrent en tredjedel av verdens befolkning er mer sensitive og får en større respons fra egg i form av en økning i LDL og HDL.12 At det finnes individuelle forskjeller indikerer at det kreves ulike anbefalinger for ulike grupper eller personer. Virker det som at dette peker på at kolesterol i kosten kan påvirke risiko for sykdom?
Den andre siden av debatten
Vi har sett at noen forskere konkluderer med at egg og kolesterol fra kosten ikke påvirker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Men ikke alle trekker samme konklusjon. American College of Cardiology og American Heart Association er to organisasjoner som sammen siden 1980 har samlet den vitenskapelige forskningen for å gi praktiske retningslinjer angående hjerte- og karsykdommer.13 De er mer forsiktig i sine uttalelser om at kolesterol i kosten er greit for alle.
Kulturelle forskjeller
De påpeker at det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner fra befolkningsstudier der man kun observerer naturlige variasjoner hos mennesker.9 De nevner flere utfordringer som har å gjøre med at studiene strekker seg over så lang tid, men også at geografi påvirker. De nevner eksempelet med Kina. Det viser seg at det å spise egg gir en viss beskyttende i forhold til å få hjerneslag i Kina, men ikke andre steder. I Kina er det å spise egg knyttet til høyere inntekt, høyere utdanning, mer trening, mindre røyking og høyere inntak av frukt og grønt. Sammenlign dette med USA, hvor egg i stedet er knyttet til å også spise rødt kjøtt, bacon, raffinerte karbohydrater, melk med høy fettprosent og kaffe.1
Vær forsiktig med å trekke konklusjoner
Tidlig i 2020 publiserte American Heart Association sitt svar på spørsmålet om kolesterol i kostholdet.9 Der får vi litt mer innsikt i hvorfor de fortsatt nevner kolesterol fra kosten som noe vi bør være forsiktige med. De påpeker at mettet fett og transfett er mye mer alvorlig enn kolesterol. Angående ting som inneholder både kolesterol og mye mettet fett, så har vi allerede svaret. Derfor ville de se mer spesifikt på egg, som har mye kolesterol, men lite mettet fett. Først oppsummerer de resultater fra befolkningsstudier om ulike typer hjerte- og karsykdommer. For hjerneslag kunne de ikke se noen betydelig sammenheng. For åreforkalkning i karene rundt hjertet så de heller ingen betydelig sammenheng – bortsett fra hos personer med diabetes type 2. Og for hjertesvikt ble det vist en økt risiko hos menn, men ikke hos kvinner.
Som allerede nevnt er det vanskelig å trekke konklusjoner ut av befolkningsstudier. Videre gikk de gjennom og så på intervensjonsstudier, der folk ble instruert til å spise mer egg, for å se hva som skjer på en mer kontrollert måte. De har sin egen analysemodell av dataene der de korrigerer for fett i kosten. Den viser at økt kolesterol fra kosten øker totalkolesterolet i blodet.
Blandende resultater
Deres egen oppsummering nevner at selv om vi har mange studier, og mange godt utformede studier, er resultatene fra dem blandede. Befolkningsstudier viser generelt ingen sammenheng mellom kolesterol i kostholdet, som egg, og hjerte- og karsykdommer. En analyse viste imidlertid at et halvt egg om dagen innebar 6% økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Og to av tre studier på mennesker med diabetes type 2 konkluderte med at egg kunne øke risikoen for hjertesykdom. Man har også sett en kobling til hjertesvikt. Deres anbefaling er derfor at vi fortsatt bør være litt forsiktige når det kommer til egg, spesielt eggeplommen. Personer med god helse kan inkludere opptil ett egg eller tilsvarende per dag. Pasienter med forhøyede blodlipider, som også har diabetes type 2, eller har økt risiko for hjertesvikt bør være mer forsiktige med egg og annen mat med mye kolesterol.
Er egg bra igjen?
Som du kanskje har forstått er ikke spørsmålet helt enkelt, og svaret er er ikke opplagt. I en studie med tittelen “Are eggs good again”, “Er egg bra igjen” peker de på en rekke ting som problematiserer spørsmålet.14 At det finnes ganske store individuelle forskjeller på hvordan vi reagerer på kolesterol fra kosten, gjør at er det vanskelig å gi kun én anbefaling som er bra for alle. Det finnes også ting som fortsatt er uklart når det gjelder egg. Et slikt eksempel er TMAO, som dannes i kroppen når vi spiser egg. Er det farlig og bidrar det til sykdom eller ikke? De konkluderer med at det fortsatt trengs flere studier for å svare på om egg er gode eller dårlige.
Riktig forståelse av uenighetene
Det er viktig at vi forstår at forskerne er enige om mye selv om de gir litt ulike anbefalinger. Det at de gir ulike anbefalinger selv om de ser på samme data kan forklares dersom man forstår at data alltid må tolkes, og at avhengig av hvilke data man fokuserer på så kan man trekke ulike konklusjoner. Det finnes som sagt studier som peker i ulike retninger, så hvis man ser på alle studiene blir det nødvendig at man bortforklarer enkelte studier uavhengig av hvilken konklusjon man trekker.
Fra en grøft til en annen?
De som sier at risikoen med egg og kolesterol i kosten er ikke-eksisterende eller liten, fokuserer på data som viser at risikoen er liten hos friske mennesker. Det er også sant at anbefalinger tidligere har vært FOR fokusert på kolesterol fra kostholdet. De føler kanskje at de må rette opp i dette og overkompenserer for å få frem budskapet om at kolesterol i kostholdet ikke er så viktig som tidligere antatt. Men faren er at de går for langt, og at de i stedet formidler en falsk trygghet med budskapet om at kolesterol i det vi spiser ikke er farlig.
De som peker på fortsatt forsiktighet gjør det fordi det fortsatt finnes studier som viser økt risiko. Spesielt med tanke på at ulike mennesker absorberer ulike mengder, og at personer med diabetes og forhøyede blodlipider kan være spesielt sensitive. Vi har lært at kroppen kan kompensere for inntak av kolesterol, så det er langt ifra så viktig som tidligere antatt, men også at kompensasjonen ikke alltid er fullstendig.
Den totale effekten på helsen?
Nå skal vi i tillegg prøve å zoome ut så mye som mulig. Når man ser på egg og helse, trenger man ikke bare svare på om egg er knyttet til hjerte- og karsykdommer eller ikke. Vi ønsker å vite den totale effekten som egg har på helsen, og helst i forhold til andre matvarer som har mye av den samme næringen. Mange påpeker at egg er veldig næringsrikt. Det kommer litt an på hva du sammenligner det med, men egg kan absolutt være en betydelig kilde til næring i mange samfunn. Siden underernæring er uvanlig i den vestlige verden og vi ikke har mangel på mat, og alternativer til egg, kan vi stille oss selv spørsmålet: hvordan er egg sammenlignet med andre ting vi kan spise?
Er det en god idé å erstatte egg med plantebaserte proteinkilder?
En stor analyse med over 130 000 både mannlige og kvinnelige sykepleiere, som ble fulgt over ca. 30 år, viser at plantebaserte proteinkilder er beskyttende, og at selv om egg er næringsrike, viser de seg likevel å være dårligere.15 Denne studien er ekstra god fordi den inkluderte kun sykepleiere og disse var i samme land. Personene har derfor en viss likhet, noe som gjør analysen enklere og sikrere. Studien viste at dersom man får 3% av sitt daglige energiinntak via egg og erstatter dette med tilsvarende plantebasert protein ville det gi en 19% reduksjon i total dødelighet. Dette kan sammenlignes med bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Om man erstatter 3% bearbeidet kjøtt med plantebasert protein så gir det en 34% reduksjon i dødelighet, og for rødt kjøtt er tallet 12%.
Oppsummering
Da gjenstår det bare å oppsummere. LDL er et transportprotein som transporterer fett i blodet, blant annet kolesterol og triglyserider. LDL i blodet er tydelig knyttet til hjerte- og karsykdommer. Men andre ting påvirker også risikoen for sykdom, sånn som betennelse og blodtrykk. Når det gjelder påvirkning fra kosthold, så er det transfett og mettet fett som har størst innvirkning på LDL i blodet. De fleste matvarer med kolesterol inneholder også mye mettet fett. Egg og reker er to unntak. Egg og kolesterol i det vi spiser spiller en relativt liten rolle for de fleste, men omtrent en tredjedel av alle mennesker er mer sensitive for kolesterol i kosten. Man kan teste mengden sitosterol og campesterol i blodet for å se om man har økt opptak av kolesterol fra tarmen.10 En annen måte å teste om kolesterol i kosten påvirker blodverdiene dine er å gjøre en kostholdsendring og redusere eller øke mengden egg i kosten og se hva som skjer. Personer med hjertesykdom, mennesker med diabetes type 2 og de med forhøyede blodlipider bør være spesielt forsiktige med mettet fett, transfett og likeså med kolesterol i kosten. Mer forsiktige institusjoner anbefaler også at friske personer begrenser seg til ett egg eller tilsvarende per dag.9 Og vil man leve så sunt som mulig, så bytter man ut egg med en god plantebasert proteinkilde. Forhåpentligvis er du med dette ikke lenger så forvirret over spørsmålet om hvilken effekt på helsen kolesterol i mat har. Mer kunnskap gir trygghet og vil sannsynligvis hjelpe deg å ta et godt valg i ditt neste steg for å spise sunt. For mer om det grunnleggende om å spise sunt, sjekk ut vår omfattende guide om sunn mat, eller abonner på vår ukentlige helseblogg nedenfor!
Anbefalt videre lesning
- Blogg: Hvordan sunn mat og livsstil raskt forbedrer høyt blodtrykk!
- Blogg: Revmatiske sykdommer og hvordan å behandle dem (selv naturlig)
- Blogg: Hvordan betennelse kan bidra til alt fra kreft til depresjon
Referanser
- Fernandez ML, Murillo AG. Is There a Correlation between Dietary and Blood Cholesterol? Evidence from Epidemiological Data and Clinical Interventions. Nutrients 2022;14. Available at: http://dx.doi.org/10.3390/nu14102168
- Ference BA, Kastelein JJP, Catapano AL. Lipids and Lipoproteins in 2020. JAMA 2020;324:595–596. Available at: http://dx.doi.org/10.1001/jama.2020.5685
- Li X, Fang P, Li Y, et al. Mitochondrial Reactive Oxygen Species Mediate Lysophosphatidylcholine-Induced Endothelial Cell Activation. Arterioscler Thromb Vasc Biol 2016;36:1090–1100. Available at: http://dx.doi.org/10.1161/ATVBAHA.115.306964
- Kianoush S, Yakoob MY, Al-Rifai M, et al. Associations of Cigarette Smoking With Subclinical Inflammation and Atherosclerosis: ELSA-Brasil (The Brazilian Longitudinal Study of Adult Health). J Am Heart Assoc 2017;6. Available at: http://dx.doi.org/10.1161/JAHA.116.005088
- Borén J, Chapman MJ, Krauss RM, et al. Low-density lipoproteins cause atherosclerotic cardiovascular disease: pathophysiological, genetic, and therapeutic insights: a consensus statement from the European Atherosclerosis Society Consensus Panel. Eur Heart J 2020;41:2313–2330. Available at: http://dx.doi.org/10.1093/eurheartj/ehz962
- Di Bartolo BA, Psaltis PJ, Bursill CA, Nicholls SJ. Translating Evidence of HDL and Plaque Regression. Arterioscler Thromb Vasc Biol 2018;38:1961–1968. Available at: http://dx.doi.org/10.1161/ATVBAHA.118.307026
- Keene D, Price C, Shun-Shin MJ, Francis DP. Effect on cardiovascular risk of high density lipoprotein targeted drug treatments niacin, fibrates, and CETP inhibitors: meta-analysis of randomised controlled trials including 117,411 patients. BMJ 2014;349:g4379. Available at: http://dx.doi.org/10.1136/bmj.g4379
- Voight BF, Peloso GM, Orho-Melander M, et al. Plasma HDL cholesterol and risk of myocardial infarction: a mendelian randomisation study. Lancet 2012;380:572–580. Available at: http://dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(12)60312-2
- Carson JAS, Lichtenstein AH, Anderson CAM, et al. Dietary Cholesterol and Cardiovascular Risk: A Science Advisory From the American Heart Association. Circulation 2020;141:e39–e53. Available at: http://dx.doi.org/10.1161/CIR.0000000000000743
- Simple! NM. The effect of dietary cholesterol on blood cholesterol & individual variability | Dr. Tom Dayspring. 2022. Available at: https://www.youtube.com/watch?v=GkWMDnTyxfo
- Myocardial Infarction Genetics Consortium Investigators, Stitziel NO, Won H-H, et al. Inactivating mutations in NPC1L1 and protection from coronary heart disease. N Engl J Med 2014;371:2072–2082. Available at: http://dx.doi.org/10.1056/NEJMoa1405386
- DiMarco DM, Fernandez ML. Differences in response to egg-derived dietary cholesterol result in distinct lipoprotein profiles while plasma concentrations of carotenoids and choline are not affected in a young healthy population. Journal of Agriculture and Food Research 2019;1:100014. Available at: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2666154319300146
- Arnett DK, Blumenthal RS, Albert MA, et al. 2019 ACC/AHA Guideline on the Primary Prevention of Cardiovascular Disease: A Report of the American College of Cardiology/American Heart Association Task Force on Clinical Practice Guidelines. Circulation 2019;140:e596–e646. Available at: http://dx.doi.org/10.1161/CIR.0000000000000678
- Kang JW, Zivkovic AM. Are eggs good again? A precision nutrition perspective on the effects of eggs on cardiovascular risk, taking into account plasma lipid profiles and TMAO. J Nutr Biochem 2022;100:108906. Available at: http://dx.doi.org/10.1016/j.jnutbio.2021.108906
- Song M, Fung TT, Hu FB, et al. Association of Animal and Plant Protein Intake With All-Cause and Cause-Specific Mortality. JAMA Intern Med 2016;176:1453–1463. Available at: http://dx.doi.org/10.1001/jamainternmed.2016.4182