Hvor farlige er ugressmidler og andre plantevernmidler, egentlig?

Mennesker har lenge brukt ugressmidler og andre plantevernmidler for å beskytte det vi dyrker mot skadedyr, ugress, sopp og mugg. Det er mange meninger om sprøytemidler og mange er bekymret og redde, mens andre ikke er bekymret i det hele tatt. At noe er kunstig eller naturlig sier veldig lite om det er farlig eller ikke. Både kunstige og naturlige stoffer kan være enten skadelige eller helt ufarlige. Så hvem har rett og hvor er balansen?

Svovel er det første kjente plantevernmiddelet som allerede ble brukt for fire og et halvt tusen år siden i Mesopotamia.¹ I middelalderen begynte man å bruke ulike giftige kjemikalier som arsen og kvikksølv for å drepe skadedyr, og litt senere ble det introdusert ekstrakter fra tobakk mot insekter. DDT ble lansert på 1940-tallet og regnes som det første moderne plantevernmiddelet.² På begynnelsen av 2000-tallet var det over tjue tusen forskjellige plantevernmidler på markedet i USA, bestående av ulike kombinasjoner av over tusen forskjellige aktive ingredienser, som innebefatter glyfosat som finnes i ugressmiddelet Roundup.¹

I en undersøkelse i Los Angeles kom det frem hvor farlig mange tror sprøytemidler er.³ Deltakerne som kjøpte usprøytet mat mente at risikoen for sprøyting er nesten like stor som å røyke en pakke sigaretter om dagen. Og på den andre siden er det de som synes frykten er overdrevet. Husk at noen naturlige stoffer er også svært skadelige. Noen ganger er naturlig mugg mye mer giftig enn plantevernmidlene vi bruker for å stoppe det. 

Aflatoksin, for eksempel, er et svært kreftfremkallende giftstoff som produseres av visse muggsopp. Så det er vidt forskjellige meninger om dette emnet, fra de som er veldig redde til de som ikke bryr seg i det hele tatt eller avviser frykten. 

Så hvem har rett? Hvordan finner vi et balansert syn? Dette emnet er både stort og komplekst og krever ydmykhet. Vi vil prøve å gi et så nyansert svar som mulig på to spørsmål. For det første - hvor farlige er egentlig disse forskjellige stoffene for helsen vår? Og for det andre – hvordan kan vi best praktisk beskytte oss og minimere risikoen?

Ugressmidler, sprøytemidler & andre plantevernmidler i forhold til helse

Hovedspørsmålet vi skal se på er virkningen av plantevernmidlene på helsen til de som spiser den sprøytede maten. Men vi må ikke glemme at sprøytemidler også har andre konsekvenser, både gode og dårlige. De kan påvirke både dyr og natur, og drepe pollinatorer som bier.⁴ De kan beskytte bøndenes avlinger og dermed redusere sult.^5,6 Men bøndene er også de som blir utsatt for de største mengdene sprøytemidler gjennom sitt arbeid.⁷ Spesielt i fattige land er det vanlig at landbruksarbeidere blir forgiftet. 

Hvor farlig er plantevernmidler for helsen? Dette spørsmålet er vanskelig av flere grunner. For det første er det så mange forskjellige plantevernmidler at det blir umulig for oss å se på bare en brøkdel. Noen kan være helt ufarlige, mens andre kan ha en negativ effekt på helsen. Da kan visse kombinasjoner av stoffer gi farligere eller helt nye effekter. Slik er det for eksempel med enkelte medisiner, og det kan også være tilfelle med sprøytemidler. Siden det er så mange forskjellige mulige kombinasjoner, er det nesten umulig å vite hva alle de forskjellige kombinasjonene kan gjøre. En annen ting som kompliserer studiet av dette er at man av etiske grunner ikke kan gi sprøytemidler direkte til folk og studere hvilke negative effekter de får av det. Derfor må vi i stedet se på befolkningsdata. Og det kan være mye som påvirker og som man må prøve å justere seg etter. Ting som om utdanning og hvor god ens økonomi er klarer å påvirke hvor mye usprøytet mat man kjøper, men de som har det bedre har ofte også bedre helse av andre grunner.

Bønder - en meget utsatt gruppe

Siden de som jobber med sprøytemidlene i landbruket er de som er utsatt for de høyeste nivåene, er det greit åmr, ser resultatet litt annerledes ut. Data fra ulike land viser at bønder som arbeidsgruppe lever i relativt høy alder. For ek,sempel viser tall fra Nederland at bønder hadde nest lengst forventet levealder blant syv ulike yrkesgrupper, bagkre lærere hadde bedre.⁸ Det er vanskelig å trekke for mange konklusjoner av dette fordi bøndene også har en tendens til å røyke og drikke mindre enn gjennomsnittet, og arbeidet innebærer også mer bevegelse.⁹ Men at bønder som er utsatt mer enn vanlige mennesker kan leve så lenge, viser at selv om det er helseeffekter av sprøytemidler, kan de ikke bli for store. 

I fattigere deler av verden er det større problemer. Årsaken til dette er mest mangel på kunnskap om hvordan man håndterer sprøytemidlene, men også mangel på lover som beskytter arbeiderne.⁹ Dette fører til mye større eksponering og mer alvorlige problemer. Nevrologiske problemer, infertilitet, skade på fosteret, hormonforstyrrelser og noen former for kreft er alle knyttet til plantevernmidler. 

En studie fra 2020 estimerte at rundt 44 % av verdens 860 millioner bønder til en viss grad er forgiftet, og som et resultat dør rundt elleve tusen mennesker i året, hovedsakelig i Asia og Afrika.⁷ En interessant sammenligning kan gjøres og sette dette i perspektiv. En helt naturlig kjemikalie som vi selv tilsetter maten vår dreper mer enn tre millioner mennesker i året.¹⁰ For mye salt, som mange ikke er spesielt redde for, anslås dermed å drepe mer enn 250 ganger flere mennesker enn sprøytemidler. Og selv om salt er livsnødvendig og ufarlig i små mengder, dreper det fortsatt så mange. Dette gir litt perspektiv, men det betyr ikke at vi skal slutte å bry oss om sprøytemidler; det viser at frykten vår ofte er ute av proporsjon med den faktiske risikoen. 

Effekten av sprøytemidlene vi spiser

Mens bøndene får sprøytemidler hovedsakelig gjennom arbeidet, får de fleste dem hovedsakelig gjennom det de spiser.¹¹ Hvor skadelig er denne lille mengden plantevernmidler fra kosten? Den kanskje beste og største studien gjort for å svare på dette spørsmålet er en 2022-samling av tre forskjellige befolkningsstudier.¹² Den er basert på data fra 150 000 personer som har blitt fulgt i mer enn 20 år. De undersøkte både hvor mye frukt og grønt som ble spist og om det stort sett var sprøytet eller ikke. Blant de som spiste mer ubearbeidet mat, var det å spise mer frukt og grønnsaker sterkt beskyttende. De som spiste mer enn fire porsjoner om dagen hadde 36 prosent lavere risiko for å dø enn de som spiste mindre enn én porsjon om dagen. Når man i stedet sammenligner de som spiste mer enn fire porsjoner om dagen med mer sprøytet mat sammenlignet med de som spiste mindre enn én porsjon frukt og grønt, var fordelen ikke lenger tydelig hos de som spiste mer. En svak beskyttende effekt kunne oppfattes, men denne trenden var ikke statistisk signifikant. 

Denne studien har både begrensninger og styrker. Den kan ikke fortelle oss hvilke spesifikke plantevernmidler som er farlige, men bare en generell totaleffekt. Styrken til studien kommer av at den følger mange mennesker over lang tid, men også at den ser på de helt naturlige kombinasjonene av sprøytemidler som forekommer i det vi spiser. Det gjenspeiler det virkelige liv godt nettopp fordi det ikke ble gjort noen inngrep, men vanlige mennesker ble bare fulgt i deres normale liv.

Basert på dette kan to konklusjoner virke fornuftige avhengig av ens mening om enmet. 1) For de som leser dette og ikke spiser frukt og grønnsaker i et forsøk på å unngå sprøytemidler er det naturlig at man dermed øker inntaket av andre matsorter, med dette betyr ikke at man nødvendigvis spiser sunnere mat enn det man velger bort, dessverre. En har da sannsynligvis økt inntak av animalske produkter. Hvis man derimot velger å spise sprøytet frukt og grønt i stedet, hadde de negative effektene av sprøytingen blitt oppveid av det sunne som fremdeles er i grønnsakene og fruktene. I meieriprodukter og kjøtt er det totalt sett høyere konsentrasjon av sprøytemidler, og ikke noe sunt som oppveier de negative effektene. Velg derfor å spise frukt og grønt til tross for at de er sprøytet. 2) For de som leser dette og ikke var klar over at sprøytemidler i og på mat har slike negative effekter, kan en overgang til økologisk, ikke-sprøytet mat øke livets kvalitet og lengde. Dette er selvfølgelig totalt sett det beste alternativet for alle som kan, men vi vil poengtere at det er bedre å spise sprøytet frukt enn å kutte det ut.

Se resultatene fra disse studiene i perspektiv

Det skal legges til at det sannsynligvis er slik at risikoen ved sprøytet mat er enda mindre enn denne studien viser. Dette er fordi reglene for hvilke sprøytemidler som er tillatt har endret seg mye, og også fordi reglene i USA der studien ble gjort er mye mindre strenge enn de i Europa. Det betyr at maten personene i studien har spist inneholder både flere og dårligere typer sprøytemidler enn det du får kjøpt i butikker i Norge i dag. Og forskjellen er ganske stor. 

At mat i USA er verre med tanke på sprøyting, vises i en sammenligning fra 2019 med mer enn 500 forskjellige plantevernmidler i landbruket.¹³ 72 av disse 500 er forbudt i Europa, men tillatt i USA, mens bare to plantevernmidler som er forbudt i USA er tillatt i Europa. Plantevernmidlene som er forbudt i Europa utgjør faktisk mer enn en fjerdedel av den totale mengden plantevernmidler som brukes i USA.  

Dette viser at det er stor forskjell mellom USA og Europa. Denne forskjellen forsterkes ytterligere med tanke på at studiens deltakere ble fulgt mellom 1998 og 2019, og selv hva de spiste før 1998 påvirker helsen deres. Flere sprøytemidler var tillatt tidligere, så jo lengre tilbake i tid vi ser, dess dårligere effekt på helsen kan vi forvente sammenlignet med hva vi kan kjøpe i butikkene våre i dag. Av 508 aktive ingredienser i plantevernmidler har USA sluttet å bruke 134 siden 1970.¹³ Så forskjellen mellom hva de spiste i studien og hva vi spiser i dag er definitivt stor.

Det er også en positiv trend i Europa siden 33 av 133 ulike plantevernmidler ble forbudt mellom 2003 og 2012.¹⁴ Og EU har også nylig satt et mål om å halvere mengden sprøytemidler innen 2030.¹⁵ Så selv om situasjonen er langt fra perfekt, ser vi fortsatt ut til å gå sakte i riktig retning når det gjelder sprøytemidler i landbruket. Stadig flere sprøytemidler fjernes fra markedet, og det blir funnet nye alternative måter å beskytte avlingene på. 

Høyere konsentrasjon av sprøytemidler i animalske produkter

At plantevernmidler var verre før i tiden leder oss til et annet viktig spørsmål. Når vi snakker om sprøytemidler er fokus ofte på frukt og grønt, fordi det er de vi sprøyter direkte. Og det er veldig sant at selv om det finnes plantevernmidler i mange animalske produkter, er nivåene generelt lavere. Men bildet blir annerledes når vi ser på nettopp de verste sprøytemidlene som ikke lenger er tillatt. Vedvarende organiske miljøgifter, eller POP-er som de ofte forkortes fra deres engelske navn, er langlivede kjemikalier som forblir i miljøet og kroppene våre i lang tid. Av denne grunn kan de bioakkumulere, noe som betyr at jo høyere opp i næringskjeden et dyr er, dess flere av disse miljøgiftene finner vi. 

Flere av de mest populære plantevernmidlene på 1900-tallet er av denne langlivede og farlige typen. Eksempler inkluderer plantevernmiddelet DDT, men også industrikjemikalier som PCB. PCB er svært kreftfremkallende, og DDT er knyttet til både brystkreft og fedme.^16,17 Derfor har de lenge vært forbudt, men kan fortsatt finnes nesten overalt i verden, selv i snøen på fjelltopper og hos isbjørn i Arktis.^18,19 Disse kjemikaliene lagres i fettvev hos både mennesker og dyr, og forblir der unntatt under amming når babyen får i seg disse giftstoffene fra moren.²⁰

En studie fra 2019 viser at over 90 % av menneskelig eksponering for disse giftstoffene kommer gjennom maten vi spiser, og spesielt fra animalsk mat.²¹ Hvis du sammenligner det med et komplekst vegansk kosthold med ulike frukter, grønnsaker, bønner, ris og brød, har alle animalske produkter mye mer av disse giftstoffene.²⁰ Ferskvannsfisk er den verste enkeltstående, med over 20 ganger mer. Smør kommer på en god andreplass med ca 15 ganger mer. Ost, kyllingbiff, egg og fisk fra havet hadde alle mellom 5 til 8 ganger mer. Melk var det animalske produktet som hadde minst, omtrent 2 ganger mer enn den plantebaserte sammenligningsdietten. 

Dette snur opp ned på hva mange tenker når det gjelder å unngå skadelige sprøytemidler. Mange er redde for å kjøpe og spise frukt og grønt nettopp fordi det er de vi sprayer. Men når det kommer til de verste sprøytemidlene, spesielt de som er langlivede og har vært forbudt lenge, er det ikke planter, men animalske produkter som er de klart største kildene i kostholdet vårt. Som en generell regel øker man dessverre automatisk inntaket av animalske produkter når man minsker inntaket av plantemat.

Bruk dette middelet - kunnskap i forhold til din spesifikke situasjon!

En utfordring med å snakke om sprøytemidler på en balansert måte er at feil personer risikerer å ta til seg feil deler av budskapet. Du må skremme noen, roe andre, men risikoen er at de tar til seg hverandres meldinger. De som allerede er engstelige og redde, omfavner lett farene ved sprøytemidler fordi det stemmer overens med det de allerede tror. Derfor er det nødvendig å sette risikoen i perspektiv og vise at det ikke er så farlig, som vi så i den store studien fra USA var det ingen økt risiko for å spise mye sprøytet frukt og grønnsaker. Derimot risikerer vi at dette betryggende budskapet, først og fremst rettet mot de bekymrede, i stedet blir omfavnet av feil personer; de som ikke er bekymret og kanskje trenger å skamme seg litt, lytter gjerne til dette i stedet. For å finne den rette balansen oppfordrer jeg deg derfor til å prøve å se kritisk på deg selv. Spør deg selv, hvordan kan jeg se på dette på en balansert måte?

Noen trenger å høre: “Ikke være redd for å spise frukt og grønnsaker selv om de er sprøytet!”

Det aller viktigste å ta med seg fra dette om plantevernmidler er å ikke være redd for frukt og grønt selv om de er sprøytet. Denne maten er så fordelaktig at selv om de sprøytes ser det ut til at fordelene oppveier for risikoen fra plantevernmidlene. Selv om det har vært relativt få studier som ser direkte på sprøytet mat i forhold til usprøytet, må vi ikke glemme alle de andre studiene. Det finnes utallige studier som viser at mer frukt og grønnsaker er bra for helsen.²² Og i mange av disse studiene spiser folk bare som de pleier, en blanding av både sprøytet og usprøytet mat. Dermed har vi veldig gode grunner til ikke å være redde for frukt og grønnsaker. 

Denne konklusjonen går igjen mange steder. En samling fra 2018 stilte spørsmål ved om det er verdt det å kjøpe usprøytet mat.¹¹ De konkluderer med at vi ikke skal være redde for frukt og grønt selv om de sprøytes, fordi dataene indikerer at helseeffektene oppveier risikoen. EWG er en organisasjon kjent for å lage en liste, kalt det skitne dusinet, over de tolv mest sprøytede matvarene hvert år siden 2004.²³ De er en organisasjon som eksisterer for å spre informasjon om giftige kjemikalier, og man skulle derfor tro at de ville gå inn for å unngå alle sprøytemidler. Men selv de er enige i budskapet, og sier at en kritisk del av et sunt kosthold inkluderer frukt og grønnsaker uavhengig av hvordan de dyrkes.

Andre må høre: “Frukt og grønnsaker som ikke er sprøytet er fortsatt sunnere!”

Det andre viktige budskapet er at selv om vi ikke bør være redde for frukt og grønnsaker, skader det ikke å minimere risikoen sprøytemidler bringer. Sprøytet frukt og grønnsaker er sunt, men usprøytet er enda sunnere. Hvordan kan vi gjøre dette rent praktisk? De som har det økonomisk godt kan velge å kjøpe alt usprøytet, men det er ikke alle som føler at de har råd til dette. For dem foreslår vi følgende prosess:

Praktiske trinn for å minske risikoen

Gå gjennom en liste over de mest sprøytede matvarene. Sett et merke ved maten du kjøper ofte og spiser store mengder av. De tingene du spiser sjeldnere eller i svært små mengder betyr mindre. For de du markerte, sjekk først og fremst hvor stor prisforskjellen egentlig er. Forskjellene i pris er noen ganger ikke så store, og noen ganger er det ingen forskjell i det hele tatt. Merk av de du har råd til å kjøpe usprøytet og skriv dem ned. Blant dem du føler at du ikke har råd til å kjøpe usprøytet, eller hvis det ikke finnes noe usprøytet alternativ i det hele tatt, har du to ekstra alternativer. De som er enkle å vaske kan du kjøpe sprøytet og være litt ekstra nøye med å vaske. Det siste alternativet er å erstatte matvaren med en helt annen matvare.

QR-koden tar deg til et dokument med informasjon om hvilke matvarer som har mest av både de forbudte langlivede kjemikaliene og sprøytemidlene som fortsatt brukes. Bruk disse listene for å se hvor du har mest å tjene på å redusere mengden skadelige kjemikalier du får i deg. Et eksempel på hvordan dette kan fungere: La si at du har gått gjennom listen over de mest sprøytede varene og har satt et merke ved jordbær, spinat, epler og paprika. Den frosne økologiske spinaten er ganske billig, så du bestemmer deg for å kjøpe den i stedet. Epler og paprika hadde derimot stor prisforskjell, så du planlegger å vaske alle med en gang du kommer hjem fra butikken. De frosne jordbærene du vanligvis bruker i smoothien din var vanskeligere, du kan ikke vaske dem på samme måte. Der er det kanskje best å bytte ut jordbærene med andre mindre sprøytede eller helt usprøytede frukter eller bær.

Å spyle sprøytet mat i rennende vann kan fjerne opptil 80 % av sprøytemidlene på overflaten.²⁴ Merk deg at noen sprøytemidler absorberes av avlingen og derfor forblir inni, dermed kan ikke alle sprøytemidler kan vaskes bort.²⁵ Det finnes spesielle vaskemidler som kan kjøpes for å vaske av sprøytemidler, men det har vist seg at de fleste ikke fungerer bedre enn vann.^24,26 Gni overflaten av matvaren med hendene under rennende vann. Gnidningen er det som gjør at vannet kan vaske vekk stoffene. Vask hendene etterpå siden sprøytemiddelet havner på hendene når vi håndterer sprøytet mat.

Husk at barn er mer følsomme enn voksne, så vær ekstra forsiktig med hva de spiser. Hvis du har mulighet, kjøp usprøytet ikke bare for din egen helse, men også som en god gjerning for bøndene og for miljøet. Hvis du ønsker en enda bredere oversikt om sunt kosthold, sjekk ut vår nyttige guide. Du kan også finne lignende helseartikler på vår blogg, eller trykke på feltet nedenfor for å få begynne å abonnere.

Anbefalt videre lesning

Vi kan også anbefale disse bloggene for videre lesning!

• Blogg: Tilpass et optimalt kosthold til din situasjon for god helse. Start nå
• Blogg: Sunn vegansk mat du bør spise ukentlig som et solid grunnlag for helse
• Blogg: Vitamin B12: Er et ideelt kosthold tilstrekkelig for å unngå mangel?

Referanser

1. Wikipedia contributors. Pesticide. Wikipedia, The Free Encyclopedia 2022. Available at: https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Pesticide&oldid=1105004414
2. Us Epa O. DDT - A brief history and status. 2014. Available at: https://www.epa.gov/ingredients-used-pesticide-products/ddt-brief-history-and-status
3. Hammitt JK. Risk perceptions and food choice: an exploratory analysis of organic- versus conventional-produce buyers. Risk Anal 1990;10:367–374. Available at: http://dx.doi.org/10.1111/j.1539-6924.1990.tb00519.x
4. López-Osorio F, Wurm Y. Healthy Pollinators: Evaluating Pesticides with Molecular Medicine Approaches. Trends Ecol Evol 2020;35:380–383. Available at: http://dx.doi.org/10.1016/j.tree.2019.12.012
5. Saitoh K, Kuroda T, Kumano S. Effects of organic fertilization and pesticide application on growth and yield of field-grown rice for 10 years (agronomy). Japanese Journal of Crop Science 2001;70:530–540. Available at: https://www.jstage.jst.go.jp/article/jcs1927/70/4/70_4_530/_article/-char/ja/
6. Pimentel D, Acquay H, Biltonen M, et al. Environmental and Economic Costs of Pesticide Use. Bioscience 1992;42:750–760. Available at: https://academic.oup.com/bioscience/article-abstract/42/10/750/306360?redirectedFrom=fulltext
7. Boedeker W, Watts M, Clausing P, Marquez E. The global distribution of acute unintentional pesticide poisoning: estimations based on a systematic review. BMC Public Health 2020;20:1875. Available at: http://dx.doi.org/10.1186/s12889-020-09939-0
8. Deeg DJH, De Tavernier W, de Breij S. Occupation-Based Life Expectancy: Actuarial Fairness in Determining Statutory Retirement Age. Front Sociol 2021;6:675618. Available at: http://dx.doi.org/10.3389/fsoc.2021.675618
9. de-Assis MP, Barcella RC, Padilha JC, et al. Health problems in agricultural workers occupationally exposed to pesticides. Rev Bras Med Trab 2021;18:352–363. Available at: http://dx.doi.org/10.47626/1679-4435-2020-532
10. GBD 2017 Diet Collaborators. Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990-2017: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2017. Lancet 2019;393:1958–1972. Available at: http://dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(19)30041-8
11. Hemler EC, Chavarro JE, Hu FB. Organic Foods for Cancer Prevention-Worth the Investment? JAMA Intern Med 2018;178:1606–1607. Available at: http://dx.doi.org/10.1001/jamainternmed.2018.4363
12. Sandoval-Insausti H, Chiu Y-H, Wang Y-X, et al. Intake of fruits and vegetables according to pesticide residue status in relation to all-cause and disease-specific mortality: Results from three prospective cohort studies. Environ Int 2022;159:107024. Available at: http://dx.doi.org/10.1016/j.envint.2021.107024
13. Donley N. The USA lags behind other agricultural nations in banning harmful pesticides. Environ Health 2019;18:44. Available at: http://dx.doi.org/10.1186/s12940-019-0488-0
14. Fantke P, Friedrich R, Jolliet O. Health impact and damage cost assessment of pesticides in Europe. Environ Int 2012;49:9–17. Available at: http://dx.doi.org/10.1016/j.envint.2012.08.001
15. Anon. EUR-Lex - 52020DC0381 - EN - EUR-Lex. Available at: https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=celex:52020DC0381
16. Cohn BA, Cirillo PM, Terry MB. DDT and Breast Cancer: Prospective Study of Induction Time and Susceptibility Windows. J Natl Cancer Inst 2019;111:803–810. Available at: http://dx.doi.org/10.1093/jnci/djy198
17. Cano-Sancho G, Salmon AG, La Merrill MA. Association between Exposure to p,p’-DDT and Its Metabolite p,p'-DDE with Obesity: Integrated Systematic Review and Meta-Analysis. Environ Health Perspect 2017;125:096002. Available at: http://dx.doi.org/10.1289/EHP527
18. Hageman KJ, Hafner WD, Campbell DH, et al. Variability in pesticide deposition and source contributions to snowpack in Western U.S. national parks. Environ Sci Technol 2010;44:4452–4458. Available at: http://dx.doi.org/10.1021/es100290q
19. Lie E, Bernhoft A, Riget F, et al. Geographical distribution of organochlorine pesticides (OCPs) in polar bears (Ursus maritimus) in the Norwegian and Russian Arctic. Sci Total Environ 2003;306:159–170. Available at: http://dx.doi.org/10.1016/S0048-9697(02)00490-4
20. Schecter A, Cramer P, Boggess K, et al. Levels of dioxins, dibenzofurans, PCB and DDE congeners in pooled food samples collected in 1995 at supermarkets across the United States. Chemosphere 1997;34:1437–1447. Available at: http://dx.doi.org/10.1016/s0045-6535(97)00440-2
21. Guo W, Pan B, Sakkiah S, et al. Persistent Organic Pollutants in Food: Contamination Sources, Health Effects and Detection Methods. Int J Environ Res Public Health 2019;16. Available at: http://dx.doi.org/10.3390/ijerph16224361
22. Wang X, Ouyang Y, Liu J, et al. Fruit and vegetable consumption and mortality from all causes, cardiovascular disease, and cancer: systematic review and dose-response meta-analysis of prospective cohort studies. BMJ 2014;349:g4490. Available at: http://dx.doi.org/10.1136/bmj.g4490
23. Environmental Working Group. Check out @EWG’s 2022 Shopper's Guide to Pesticides in Produce^TM! #DirtyDozen #CleanFifteen. Available at: https://www.ewg.org/foodnews/summary.php
24. Krieger RI, Brutsche-Keiper P, Crosby HR, Krieger AD. Reduction of pesticide residues of fruit using water only or Plus Fit Fruit and Vegetable Wash. Bull Environ Contam Toxicol 2003;70:213–218. Available at: http://dx.doi.org/10.1007/s00128-002-0179-2
25. Łozowicka B, Kaczyński P, Mojsak P, et al. Systemic and non-systemic pesticides in apples from Kazakhstan and their impact on human health. J Food Compost Anal 2020;90:103494. Available at: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0889157519315406
26. Anon. Removal of trace pesticide residues from produce. CT.gov - Connecticut’s Official State Website. Available at: https://portal.ct.gov/CAES/Fact-Sheets/Analytical-Chemistry/Removal-of-Trace-Pesticide-Residues-from-Produce