Mat spiller en stor rolle i livene våre. I Norge bruker vi i snitt 4,5 år til å spise, og overgår de 3,3 årene vi tilbringer med venner.1,2 Dette forholdet til mat er like komplekst og betydningsfullt som ethvert mellommenneskelig forhold, og former både vårt velvære og vår helse. Som ethvert forhold kan det enten være berikende eller skadelig. Så hvordan er forholdet ditt til mat? Er det et godt eller dårlig forhold?
Dette er første del i en tredelt serie om vårt forhold til mat. I denne første delen vil vi fastslå viktigheten av forholdet vårt til mat, og deretter se på det første skrittet vi må ta hvis vi ønsker å forbedre det. I den andre delen vil vi trekke lærdom fra interessante kulturelle forskjeller som kan brukes på spising og sultfølelse. Visste du for eksempel at dansker og kinesere er ganske forskjellige når det kommer til hvordan de vil ha det etter et måltid? I den tredje og siste delen vil vi se på fransk matkultur, og folk som elsker å spise og ofte spiser for mye, spiseritualer og hvordan noen måter å spise på fører til både større tilfredshet og at man raskere blir mett.
Hvordan forholdet vårt til mat kan ha stor innvirkning på livene våre
Mat er utrolig viktig og fyller mange forskjellige roller i livene våre. Tiden rundt spisebordet er en av de viktigste samlingspunktene i familien, hvor vi samles og skaper felles minner, både i hverdagen og i ferier. På denne måten er mat viktig både kulturelt og sosialt. Mat har også, på godt og vondt, følelsesmessige komponenter. Mat kan trøste, vekke nostalgi, vise kjærlighet og brukes til feiring. Vi må ikke glemme gleden vi får av mat, og dens innvirkning på helse og velvære.
Vårt forhold til mat varierer veldig
Det er tydelig at vi mennesker er forskjellige og har ulike forhold til mat. Noen spiser det de vil uten å tenke så mye på hva de putter i seg, andre veier alt, teller kalorier og bekymrer seg for hver minste detalj i kostholdet. Forholdet til mat varierer ikke bare fra individ til individ, det er også forskjeller mellom land og kulturer. I Frankrike legger de for eksempel stor vekt på god mat. De investerer tid og energi i å lage god mat hjemme, og tar seg tid til å virkelig nyte det, ofte sammen med andre. Sammenlign med andre land som USA hvor folk oftere spiser ute, gjerne alene og raskt, og det later til at de ikke bryr seg like mye om kvaliteten og den symbolske og estetiske verdien av mat.
Konsekvensene av et dårlig forhold til mat
Du kan f.eks. se at de som i likhet med den stereotype franskmannen virkelig nyter både smaken, kvaliteten og verdien av maten, ikke bare får mer glede av selve maten, men også spiser mindre porsjoner og blir raskere mette.3 Interessant nok fører det også til redusert risiko for et usunt forhold til mat som emosjonell spising.4 Usunne forhold til mat kan ta mange former, fra åpenlyse spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi, til trøstespising og overspising fordi vi er distrahert og ikke merker at vi ikke lenger er sultne. Vi kan også overspise fordi vi er redde for å bli sultne. Spiseforstyrrelser er den psykiske lidelsen med høyest dødelighet, og anoreksi rammer opptil 4 % av kvinnene på et tidspunkt i livet.5,6
Det kan gå galt med både for mye og for lite fokus på helse
Ikke bare er det så mange forskjellige typer usunne forhold til mat og at de er så alvorlige, det er også ofte grøfter på begge sider av veien, som gjør det vanskelig å finne balanse. Slik er det også med helsefokus. Helsefanatikeren med full kontroll kan spise så sunt de vil, men fortsatt ha et usunt forhold til mat. Å telle kalorier, å oppleve stress, å være besatt av hva du skal spise samt om du spiser sunt nok, behov for kontroll og manglende evne til å nyte mat kan føre til dårlig psykisk helse til tross for et ernæringsmessig sunt kosthold. På den andre siden har vi folk som spiser hva som helst og ikke har kontroll over maten, men er en slave av smaksløkene sine. De har problemer med matavhengighet, kanskje er de trøstespisere, og dette skader definitivt kroppens helse. Alt dette kan virke som et umulig problem å løse? Må vi velge mellom helse eller nytelse? Er det beste vi kan håpe på et utilfredsstillende kompromiss et sted i mellom?
Nytelse og helse, fiender eller venner?
Begge sider ønsker virkelig det samme, å nyte livet. Forskjellen er kun tidsperspektivet, hvor den ene siden fokuserer på nytelse i nåtiden og den andre på muligheten for større langsiktig nytelse gjennom helse. Vårt fokus i dag er å se på noen måter for hvordan vi kan begynne å skape et sunt forhold til mat, og da ikke bare et fravær av et negativt forhold til mat, men et positivt forhold som søker å gi like mye mulighet for nytelse i øyeblikket, men også langsiktig. For egentlig trenger ikke nytelse og helse å være fiender. Helse kan øke vår nytelse, og nytelse i øyeblikket kan bidra til både fysisk og psykisk helse.
Hvordan kan vi gå frem for å få et bedre forhold til mat?
Hvordan kan vi begynne å skape et sunnere forhold til mat? I mange tilfeller er første skritt å bli kjent med deg selv, en slags diagnose. Vårt forhold til mat har dypere årsaker enn selve atferden. Si at noen sulter, den ytre oppførselen i seg selv kan være åpenbar, men hvorfor gjør personen det? Det kan være en kombinasjon av årsaker og er forskjellig fra person til person. Akkurat som en lege trenger en riktig diagnose for å kunne gi riktig behandling, spiller det ingen rolle hvor gode metoder vi følger hvis vi ikke forstår hva problemene våre egentlig er.
Hvorfor er det så komplisert?
La meg dele en liten illustrasjon som viser at dette kan være både vanskelig og viktig. Folk som mister luktesansen mister også mye av smakssansen. Hva tror du resultatet blir? At du spiser mer for å kompensere? At du spiser mindre fordi det er mindre smakfullt og mettende? Eller at du fortsetter å spise omtrent på samme måte av vane eller annen grunn? Svaret er at det faktisk varierer fra person til person, alle tre kan være rett.7 Poenget er at vi er kompliserte, og ikke alle jobber alltid på samme måte. Derfor er det viktig at vi virkelig forstår vårt eget problem og tester ulike løsninger til vi finner det som fungerer best for oss.
Hvordan diagnostisere seg selv?
Viktigheten av selvforståelse og en diagnose peker igjen på viktigheten av bevissthet og observasjon. Hvis vi alltid er i andre tanker og aldri stopper opp og føler og analyserer oss selv, kan vi ikke diagnostisere problemet. Derfor anbefales det å føre en slags dagbok over ting knyttet til problemet. Si at noen har et problem med av og til å unne seg søppelmat. En dagbok over ting som stress, søvn, mat og følelser kan være svært nyttig for å se når det skjer og hva som utløser det, samt notere hvordan du noen ganger klarer å unngå det til tross for en vanskelig situasjon. På denne måten kan du både lære av når du lykkes og når du mislykkes.
Raske løsninger finnes ikke, vær tålmodig og be om hjelp!
Merk deg at dette med å diagnostisere dypere årsaker til en atferd er noe som vi, ved å gi generell informasjon, dessverre ikke kan hjelpe så mye med. Det er en jobb du må å gjøre selv eller finne ut av ved hjelp av folk nær deg. Slike problemer tar ofte lang tid både å forstå og deretter finne en løsning på. Et tips er at det ofte kan være greit å spørre andre om deres perspektiv på ens problemer, andre kan ofte se ting i vår situasjon som vi selv ikke har skjønt, så spør gjerne om hjelp fra en venn eller en profesjonell.
Konklusjon
Vi har sett at forholdet vårt til mat er viktig. Ulike mennesker kan ha vidt forskjellig forhold til mat, derfor er det veldig viktig å først forstå deg selv og forholdet du har til mat før du kan forbedre det. Er du en trøstespiser? Stresser du over helseaspektene ved mat? Noen sider av ditt forhold til mat er du sikkert allerede klar over, men følg med på del to og tre. Der kommer vi til å gi eksempler som kan hjelpe deg til å forstå hvordan ditt forhold til mat er og hvordan du kan skape et sunnere forhold. Det er ikke alltid svart-hvitt, noen ting kan ha fordeler og ulemper samtidig. Takk for at du leste, og lykke til!
Anbefalt videre lesning
Vi kan også anbefale disse bloggene for videre lesning!
- Blogg: Identifiser din falske sultfølelse og møt den med en ekte løsning
- Blogg: Hvordan hypertilfredsstillende mat får oss til å overspise
- Blogg: Høyt blodsukker og overvekt - de raskest voksende helseproblemene i Norge
Referanser
1. Ortiz-Ospina E, Giattino C, Roser M. Time Use. Our World in Data 2020. Available at: https://ourworldindata.org/time-use .
2. Anon. Life expectancy in Norway. Norwegian Institute of Public Health. Available at: https://www.fhi.no/en/op/hin/population/life-expectancy/ .
3. Dijker AJ. Moderate eating with pleasure and without effort: Toward understanding the underlying psychological mechanisms. Health Psychol Open 2019;6:2055102919889883. Available at: http://dx.doi.org/10.1177/2055102919889883.
4. Cornil Y, Chandon P. Pleasure as an ally of healthy eating? Contrasting visceral and Epicurean eating pleasure and their association with portion size preferences and wellbeing. Appetite 2016;104:52–59. Available at: http://dx.doi.org/10.1016/j.appet.2015.08.045.
5. Smink FRE, van Hoeken D, Hoek HW. Epidemiology, course, and outcome of eating disorders. Curr Opin Psychiatry 2013;26:543–548. Available at: http://dx.doi.org/10.1097/YCO.0b013e328365a24f.
6. Lozano R, Naghavi M, Foreman K, et al. Global and regional mortality from 235 causes of death for 20 age groups in 1990 and 2010: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2010. Lancet 2012;380:2095–2128. Available at: http://dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(12)61728-0.
7. Kershaw JC, Mattes RD. Nutrition and taste and smell dysfunction. World J Otorhinolaryngol Head Neck Surg 2018;4:3–10. Available at: http://dx.doi.org/10.1016/j.wjorl.2018.02.006.