'Det grønne liv!' livsstil blogg

Denne ukens blogg er en inspirerende historie fra en av våre gjester, Gunhild. Hun deler sin reise fra utmattelse og smerter til bedre helse og livskvalitet. Gunhilds erfaringer viser hvordan riktig støtte og behandling kan føre til bemerkelsesverdige forbedringer, som vektnedgang og redusert kolesterol. Les videre for å lære om hennes vei til bedring og hvordan små endringer kan ha stor innvirkning på helsen. Historien er skrevet av Erik Sømme, tidligere leder på Fredheim.

Velkommen til vår omfattende titt på kompleksiteten av vekttap i en verden der fedme krever flere liv enn sult, ifølge Verdens helseorganisasjon.¹ Mens den grunnleggende formelen for vekttap innebærer å forbrenne flere kalorier enn inntatt, utfordrer denne bloggen det snevre fokuset på kaloritelling. Ikke alle kalorier er like når det kommer til bærekraftig vekttap.

Er du en naturlig gourmet som nyter hver bit med glede? I så fall har du en skjult fordel: raskere tilfredsstillelse gjennom mindre porsjoner. Hvis du fortsatt mestrer denne kunsten, vil bloggen vår veilede deg i å forbedre forholdet ditt til mat. Lær å nyte hver bit, og oppdag den overraskende fordelen med å føle seg mett og fornøyd raskere. Resultatet? Større glede av mindre mat!

Sliter du med vekten? Du er ikke alene. Mange av oss faller i fellen med følelsesmessig spising, og søker trøst i mat når vi ikke engang er sultne. Hva har skylden? Vår frykt for å være sulten og en skjev oppfatning av hvordan 'metthet' skal føles. Denne bloggen dykker ned i disse to nøkkelfaktorene som fører til at vi overspiser. Vi vil utforske hva vi kan lære både fra dansk og kinesisk kultur, samt få innsikt fra anorektikere for å utfordre vårt syn på det å føle på sult og metthet.

Våre interne klokker kontrollerer en rekke ting som mental skarphet, sultfølelse, tretthet, hormoner og kroppstemperatur. Nøyaktig samme måltid har dobbelt så stor innvirkning på blodsukkeret hvis det spises sent på kvelden sammenlignet med hvis det inntas om morgenen.¹ Kanskje vektnedgangen også påvirkes av når på døgnet vi trener?

Hvorfor skjer trøstespising og hvordan kan vi få kontroll over det? Vi skal se nærmere på årsakene og se hvilke strategier vi kan ta i bruk for å få bedre spisevaner.

Matvareprodusentene bruker millioner på å gjøre produktene sine så uimotståelige som mulig. Deres suksess blir ditt problem når du overspiser produktene deres, skader helsen din og tilfører fett rundt midjen. Finn ut hva hypertilfredsstillende mat er, hvordan det får oss til å overspise, og hva du kan gjøre for å bryte ut av dets vanedannende grep.

Overvekt er et problem alle aldre kan påvirkes av, men jo eldre vi blir, dess vanskeligere blir det å holde vekten. Og problemet er større enn det som vises på skalaen. For eksempel mister en gjennomsnittlig kvinne seks kilo muskler i levetiden mellom 25 og 65 år.¹ Det betyr at selv om vi holder vekten, har vi lagt på oss seks kilo fett. Vi skal se på og sammenligne intervalltrening, vanlig kondisjonstrening og styrketrening.

“Småspising”, inntak av usunn eller sunn mat mellom måltidene i løpet av dagen, er vanlig i mange kulturer. Selv om noen tenker at det å spise mange små måltider hver dag vil hjelpe dem å gå ned i vekt, er faktisk det motsatte tilfelle. Nyere studier viser nå at å spise to eller tre regelmessige måltider per dag, og unnlate mellommåltider, er det optimale - ikke bare for å gå ned i vekt, men også for å forebygge mange kroniske sykdommer.

Overmettet og underernært er et uttrykk som brukes om en tilstand mange befinner seg i i vårt moderne samfunn på grunn av for lite sunn mat. Dette betyr at mens du har nok å spise (så mye at det faktisk ofte fører til overvekt), på grunn av tomme kalorier, mangler du fortsatt viktige næringsstoffer.

Er du lei av slankedietter? Ønsker du å opprettholde idealvekten uten å måtte telle kalorier? Flere faktorer har vist seg å ha betydelig innvirkning på kroppsvekten, selv uten å endre maten man spiser (så se for deg effekten ved å optimalisere kosten i tillegg)! 

Hva er metabolsk syndrom? Det er definert av Verdens Helseorganisasjon (WHO) som “en gruppe av fem risikofaktorer som kan lede til hjertesykdom, diabetes, slag og andre helseproblemer.” De gode nyhetene er at alle disse fem faktorene kan påvirkes og elimineres gjennom enkle endringer i kosthold og livsstil.